Nynorskordboka
sprade 2
sprada
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å spradaå sprade | spradar | sprada | har sprada | sprad!sprada!sprade! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
sprada + substantiv | sprada + substantiv | den/det sprada + substantiv | sprada + substantiv | spradande |
Opphav
samanheng med sprelleTyding og bruk
drive rundt eller promenere (for å ta seg ut)
Døme
- dei spradar rundt i dressane sine;
- han sprada opp hovudgata