Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
42 treff
Nynorskordboka
42
oppslagsord
hindring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å hindre
eller
bli hindra
Døme
hindring av trafikken
noko som hindrar
Døme
møte hindringar
;
leggje hindringar i vegen for nokon
Artikkelside
heft
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å bli
hefta
(
1
I)
;
hindring
(1)
;
forseinking
Døme
det var mykje heft med den gamle bilen
;
mykje heft og plunder
feste
(
1
I
, 2)
;
det å
hefte
(
2
II
, 2)
Døme
murblokker som gjev godt heft for murpuss
Artikkelside
terskel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þresk
(
j
)
ǫldr
Tyding og bruk
tverrtre som dannar botn i ein dørkarm
;
dørterskel
,
dørstokk
(1)
Døme
opne døra og stige over terskelen
naturleg høgd under vatn,
til dømes
i ein fjord
;
jamfør
terskelfjord
i
overført tyding
: hindring eller grense som må overstigast før noko kan skje
Døme
minske terskelen for intern kritikk
;
ha høg terskel for å be om hjelp
;
det må vere ein låg terskel for å varsle
minste påverknad på eit sanseorgan som må til for å få til ein reaksjon
Faste uttrykk
kome over terskelen
overvinne motførestillingar
kome over terskelen og melde seg på eit kurs
stå på terskelen til
stå ved byrjinga av (noko)
Artikkelside
tak
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þak
Tyding og bruk
øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og til vern mot vêret
;
toke
(
1
I)
Døme
leggje skifer på taket
;
kråka sit på taket
som etterledd i ord som
pulttak
saltak
skifertak
torvtak
øvste, dekkjande del av eit rom
;
himling
(
2
II)
Døme
han nådde mest opp i taket
i
overført tyding
: avgrensing, øvre grense
Døme
setje tak på løyvingane
som etterledd i ord som
kostnadstak
rentetak
Faste uttrykk
gå i taket
stige sterkt
prisane gjekk i taket
la ei sterk kjensle (særleg sinne) få brått utløp
;
eksplodere
(2)
ho gjekk i taket da saka vart kjend
;
han gjekk i taket av glede
ha tak over hovudet
ha husrom
hoppe i taket
la glede eller liknande kjensle brått få utløp
han kunne ha hoppa i taket av lykke
hælane i taket
full fest
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
lågt under taket
med liten avstand frå golv til tak
lite vidsyn, liten toleranse
det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
setje kryss i taket
markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
stange i taket
møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling
eller liknande
marknaden stangar i taket
under tak
om bygning: med ferdig bygd tak
hallen skal vere under tak før sommaren
inn i ein bygning
;
i hus
dei fekk kornet under tak
i same bustad eller heim
dei lever under tak med besteforeldra
Artikkelside
støyte
støyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
steyta
;
samanheng
med
stutt
Tyding og bruk
drive
(
3
III)
,
køyre
,
renne
(
4
IV)
Døme
støyte spydet i noko(n)
;
støyte stokken i golvet
knuse med støytar
støyte hol på isen med ei jernstong
;
støyte sund noko i ein mortar
dytte
(
1
I)
,
puffe
(
1
I)
,
skuve
Døme
støyte kule
;
støyte båten frå land
;
støyte alle frå seg
;
støyte nokon utfor eit stup
råke ei hindring
;
renne mot noko
;
tørne
(3)
Døme
båten støytte hardt mellom bårene
blåse kort og kraftig
Døme
støyte i eit horn
;
støyte i nasen
fornærme
,
krenkje
,
såre
(
2
II)
Døme
eg meinte ikkje å støyte deg
;
bli, kjenne seg støytt over noko
i
presens partisipp
: som skaper motvilje
verke støytande
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
støyte bort
vise (nokon) bort
støyte mot
råke eit problem
støyte mot ein mur av uvilje
støyte på
tilfeldig treffe på
eg støytte på naboen på butikken i dag
støyte saman
bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort
;
stengje ute
Artikkelside
stelp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hindring
(2)
Faste uttrykk
meir til stelp enn til hjelp
meir til hindring enn til å løyse eit problem
han var meir til stelp enn til hjelp
;
paraply vart meir til stelp enn til hjelp
Artikkelside
sleppe
2
II
sleppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleppa
Tyding og bruk
bli laus
eller
fri
;
få høve til
;
kome
(
2
II)
Døme
sleppe av bussen
;
sleppe forbi, framom ei hindring
;
sleppe fram for presten
;
sleppe fri, laus
;
sleppe gjennom eksamen, kontrollen
;
sleppe inn
;
sleppe til
;
sleppe unna
;
sleppe ut
bli friteken, spart for
;
bli fri, kvitt, unngå
Døme
sleppe å gå på butikken
;
sleppe å betale full pris
;
sleppe militærtenesta
Faste uttrykk
sleppe av
bli fri; kome frå det, døy
sleppe opp for
gå tom for noko
;
bli lens for noko
vi har sloppe opp for mjølk
Artikkelside
omgåande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
tysk
(
mit
)
umgehend
(
er Post
) ‘(med) tilbakevendande (post)'
Tyding og bruk
med det same
Døme
omgåande hjelp blir prioritert
brukt som adverb: straks
Døme
slike spørsmål skal omgåande rettast til sjefen
som går utanom (ei hindring)
;
jamfør
omgå
Døme
han gjer ei omgåande rørsle mot venstre
Faste uttrykk
per omgåande
straks
Artikkelside
lenkje
1
I
,
lenke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
lekkje
(
1
I)
Tyding og bruk
kjede av ringar
eller liknande
som heng fast i kvarandre
;
lekkje
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
fotlenkje
trælelenke
urlenkje
noko som hindrar eller avgrensar nokon
;
band
(
1
I
, 1)
,
hindring
(2)
i IT: kopling mellom to elektroniske dokument med internettadresse
Døme
klikkbar lenkje
som etterledd i ord som
hyperlenkje
Faste uttrykk
bryte lenkjene
frigjere seg
leggje i lenkjer
arrestere
(1)
ta vekk fridom
smi i hymens lenkjer
vie
(5)
(ektepar)
Artikkelside
lekkje
1
I
,
lekke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hlekkir
, av
hlekkr
‘lekk’
Tyding og bruk
band, kjede av (metall)ringar
eller liknande
som heng fast i kvarandre
;
lenkje
(
1
I
, 1)
Døme
lekkja til eit armbandsur
som etterledd i ord som
garnlekkje
hundelekkje
jernlekkje
sølvlekkje
òg i
overført tyding
: noko som hindrar eller avgrensar nokon
;
band
(
1
I)
,
hindring
(2)
Faste uttrykk
bryte lekkjene
frigjere seg
leggje i lekkjer
arrestere
(1)
i overført tyding: ta vekk fridom
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100