Artikkelside

Nynorskordboka

trege 2

trega

verb
kløyvd infinitiv: -a
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å tregaå tregetregartregahar tregatreg!trega!trege!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
trega + substantivtrega + substantivden/det trega + substantivtrega + substantivtregande

Opphav

norrønt trega; av trege (1

Tyding og bruk

  1. gjere misnøgd;
    Døme
    • det tregar meg at han gjorde meg den pretta
  2. vere lei, misnøgd;
    tenkje på noko med sorg, saknad eller anger;
    Døme
    • trege på noko