Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
8
oppslagsord
heimover
adverb
Tyding og bruk
mot heimen eller heimstaden
Døme
dei fór heimover att med det same
;
dei var på veg heimover
brukt som
preposisjon
han kom heimover markene
Artikkelside
raske seg
Tyding og bruk
forte seg
;
skunde seg
;
Sjå:
raske
Døme
eg raska meg heimover
Artikkelside
mørkeredsle
,
mørkredsle
substantiv
hokjønn
mørkeredsel
,
mørkredsel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
mørkeredd
Døme
eg kjenner mørkeredsla kome når eg går heimover åleine om kvelden
Artikkelside
heimtil
adverb
Tyding og bruk
heimover
Artikkelside
heimetter
adverb
Tyding og bruk
heimover
Døme
han fór heimetter att med det same
Artikkelside
raske
2
II
raska
verb
Vis bøying
Opphav
av
rask
(
2
II)
Faste uttrykk
raske på
setje opp farten
no gjeld det å raske på
raske seg
forte seg
;
skunde seg
eg raska meg heimover
Artikkelside
vende
3
III
venda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
venda
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
snu
(
2
II
, 1)
;
leggje ei anna side (den andre sida) fram, opp
Døme
vende kyrne or åkeren
;
vende høyet
;
plogen vender grastorva
;
vende skjortekragen
;
vende nasen heimover, mot nord
;
vende tommelen ned
–
sjå
tommel
ordtøke:
gammal vane er vond å vende
–
å leggje av seg
;
vende seg til eit stort publikum
–
vilje nå mange
;
vende seg til styresmaktene
–
spørje seg føre hos, gå til
;
lykka vende seg
;
kjenne kor magen vender seg
ta ei anna lei,
snu
(
2
II
, 2)
Døme
vende heim(over), tilbake
;
vende om
–
òg rel:; sjå
omvende
i segling:
baute
klar til å vende!
snu og vende på alle ting
–
sjå
snu
(
2
II
, 2)
peike i ei viss lei
det vender mot sjøen
avhende, byte bort, selje
Døme
vende noko i pengar
Faste uttrykk
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen
;
ho vender partiet ryggen
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snute
(
2
II
, 1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
vere kraftig forkjølt med rennande nase
eg har gått med nasen i ein klut heile jula
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky/vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett framfor/for nasen på nokon
like framfor nokon
ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg
;
boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside