Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
33 treff
Nynorskordboka
33
oppslagsord
forlate
forlata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘la fare, fjerne seg frå’
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
fare bort frå
;
slutte med (å følgje)
Døme
forlate bygda
;
kome tilbake til huset akkurat slik ein forlét det
;
ikkje forlat meg!
forlate planen
;
forlate det politiske synet sitt
i eldre bibelspråk:
tilgje
,
orsake
Døme
forlat oss vår skuld!
Faste uttrykk
forlate seg på
vere viss på
;
lite på
det kan du forlate deg på at eg skal!
Artikkelside
forlaten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som nokon har reist ifrå (eller svikta)
;
aleine
(1)
,
einsam
(2)
,
aud
(1)
Døme
forlatne hus
;
kjenne seg einsam og forlaten
;
det stod ein forlaten koffert på perrongen
Artikkelside
sjølvproletarisering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gjere seg til
proletar
(1)
ved å forlate eit akademisk og borgarleg miljø og gå ut i manuelt arbeid
Artikkelside
sjå seg nøydd/tvungen til
Tyding og bruk
måtte gjere noko
;
Sjå:
sjå
Døme
regjeringa såg seg nøydd til å gå av
;
dei såg seg tvungne til å forlate hus og heim
Artikkelside
sjå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjá
;
jamfør
sett
(
4
IV)
Tyding og bruk
oppfatte med auga
;
oppdage, leggje merke til, bli var
Døme
eg ser ikkje uten briller
;
kan du sjå hunden der borte?
brått såg eg noko på vegen framfor meg
;
ho såg seg sjølv i spegelen
;
eg har ikkje sett nokon
vende blikket mot
;
kike
(
1
I)
,
stire
Døme
sjå der, no regnar det
;
dei ser ein film
;
har du sett intervjuet i avisa?
ho såg gjennom vindauget
;
vi fer og ser den nye utstillinga
forstå
(1)
,
skjøne
;
innsjå
Døme
han kunne ikkje sjå problemet
;
ho er rik, kan du vel sjå
;
der ser du korleis det går
;
så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
få lære eller oppleve, erfare
;
finne
(
5
V
, 1)
, oppdage
;
kome fram til
Døme
vi får sjå korleis det går
;
denne fuglen er noko vi sjeldan ser her
;
vi ser heimbyen vår på ein annan måte no
;
eg skjønar ikkje kva du ser i henne
;
du skal sjå det går nok bra
tenkje etter, fundere
Døme
la meg sjå, det er femten år sidan i år
vilje
(
2
II
, 1)
,
ynskje
(1)
;
føretrekkje
Døme
eg ser helst at du går
;
dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
treffe
(1)
, møte
;
vere saman med
Døme
dei såg kvarandre ofte
;
når skal du sjå han igjen?
betrakte eller døme frå ein bestemt synsvinkel
Døme
stort sett er folk hyggelege
;
samla sett er resultata betre i år
;
han ser alltid ting på sin eigen måte
;
isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar
;
han såg seg sjølv som ein helt
;
generelt sett er laget betre i år
leggje positivt merke til
;
vise forståing,
anerkjenne
(3)
Døme
leiaren var flink til å sjå dei tilsette
;
ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne
;
ein god lærar ser elevane sine
Faste uttrykk
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
;
ikkje rekne med
;
ignorere
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
sett bort frå far, kven kjem i bryllupet?
sjå an
vurdere noko er tid føre ein gjer ein avgjerd
;
tenke nærare over
;
avvente
vi ser an situasjonen
;
vi såg det an nokre dagar
;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg
;
lat oss sjå vêret an først
;
vi må sjå an folka våre
sjå etter
passe på nokon eller noko
eg ser etter tinga hans medan er vekke
;
ho ser etter tantabarna sine i helga
leite etter nokon eller noko
jeg ser etter fjernkontrollen
;
vi såg etter sopp
sjå for seg
førestille seg
;
kalle fram i medvitet
han ser for seg eit stort flott hus
;
eg såg andletet ditt for meg i draume
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå innom nokon
besøke nokon (kort)
;
slå av ein prat
ho såg innom meg på laurdag
sjå ned på nokon
kjenne seg betre enn nokon
;
forakte
ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
sjå opp
ver merksam
;
pass på!
sjå opp!
sjå opp for takras
;
du må sjå opp for lause trådar
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
sjå over
kontrollere noko
kan du sjå over rekneskapen?
sjå på
granske, undersøke
;
vurdere
advokaten skal sjå på saka
;
dette er noko vi må sjå nøye på
kaste eit blikk på
;
ta i augesyn
vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
han såg så vidt på henne
sjå seg nøydd/tvungen til
måtte gjere noko
regjeringa såg seg nøydd til å gå av
;
dei såg seg tvungne til å forlate hus og heim
sjå seg om/omkring/rundt
leite etter noko eller nokon
dei ser seg om etter ein ny stad å bu
;
ho ser seg omkring etter brillene
kike rundt seg
dei ser seg om på det nye kontoret
reise rundt
han vil sjå seg litt rundt i landet
sjå seg råd/i stand til
kunne eller ha høve til å gjere noko
i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie
;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
sjå seg føre
gå varsamt
;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
sjå seg ut
velje ut
ho har sedd seg ut ein ny sofa
sjå til
passe på
;
ha tilsyn med, syte for
eg ser til dyra
;
du må sjå til at gjestene får mat
ta fatt på
;
setje i gang med
no får vi sjå til å byrje arbeidet
sjå ut
ha ein bestemt framtoning
;
framstå
(2)
han ser flott ut i den dressen
;
du ser friskare ut i dag
;
det ser ut som vi kan dra no
;
sjå ut kandidatar til oppdraget
sjå ut som/til
gje inntrykk av
;
likne
han ser ut som ein liten engel
;
ho ser ut til å more seg
gje grunn til å tru at noko vil skje
det ser ut som det blir sol i morgon
vere … å sjå til
framstå på ein gjeven måte
han var flott å sjå til
;
ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til
Artikkelside
øyde
3
III
øyda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyða
;
jamfør
aud
Tyding og bruk
gjere aud
;
forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
Døme
øyde garden
;
øyde huset
gjere snau
;
ta alt frå
Døme
øyde seg for pengar
bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
Døme
han hadde øydd heile formuen sin
;
ho har øydd tolmodet mitt
gjere til inkjes
;
øydeleggje
Døme
øyde byen med våpenmakt
;
elden øyder
;
dette vil øyde venskapen mellom oss
Faste uttrykk
øyde opp
bruke opp
;
sløse bort
Artikkelside
vike
1
I
vika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vík
(
j
)
a
Tyding og bruk
dra seg attende
;
gå til sides
Døme
fienden vik attende
;
køyretøy skal vike for trafikk frå høgre
;
natta må vike for dagen
;
vike av frå kursen
;
vike unna, til sides
i
presens partisipp
:
gje etter
;
forlate
Døme
den vik som veit mest
;
vike formannsplassen
;
vike prioritet
–
avstå
Faste uttrykk
ikkje fire/vike ein tomme
stå fast på standpunktet sitt
kommunen firer ikkje ein tomme på krava
;
dei var standhaftige og veik ikkje ein tomme
på vikande front
i ferd med å gje opp, gje etter
eller liknande
;
på defensiven
Artikkelside
verd
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verǫld
, av
verr
‘mann’ og
ǫld
‘alder’
Tyding og bruk
alt som eksisterer i
verdsrommet
;
kosmos
,
univers
(1)
Døme
kanskje det finst andre verder
;
vere redd for at verda skal gå under
særleg
i bunden form
eintal
: jordkloten som tilhaldsstad for menneske, dyr og planter
Døme
alle land i verda
;
folk frå heile verda
;
frå alle kantar av verda
;
den vestlege verda
;
kome seg fram her i verda
brukt i genitiv, også i forma
verdsens
:
verdas største idrettsarrangement
;
til verdsens ende
alle menneske sett som ei eining
;
menneskeslekt
Døme
ei heil verd i sorg
;
ei heil verd ynskjer fred
område utanfor heimstaden, til dømes i andre land eller verdsdelar
Døme
reise ut i verda
;
den store, vide verda
fellesskap innanfor visse felt
Døme
den akademiske verda
som etterledd i ord som
forretningsverd
samfunn av dyr eller vekster
Døme
i verda til slangane
som etterledd i ord som
dyreverd
planteverd
tilvære av fysisk eller psykisk art
Døme
ta verda som ho kjem
;
vi rekk ikkje alt her i verda
;
leve i to ulike verder
;
som å kome til ei anna verd
;
den indre verda av kjensler
tenkt område
;
konstruert tilvære
Døme
leve i si eiga verd
som etterledd i ord som
draumeverd
fantasiverd
brukt i utrop for å uttrykkje undring
Døme
du verda!
kva i all verda er det du gjer?
stor mengd
Døme
ei verd av opplevingar
Faste uttrykk
aldri i verda
ikkje for nokon pris
selje garden – aldri i verda!
av ei anna verd
utanom det vanlege
ha ei stemmeprakt av ei anna verd
den fjerde verda
(restar av) urfolkesetnad med særeigne livs- og kulturformer som (ofte) er truga av meir moderne samfunnsformer
den gamle verda
fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika
;
til skilnad frå
den nye verda
den nye verda
dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
den tredje verda
utviklingsland
for alt i verda
for nokon pris
eg gjer det ikkje for alt i verda
forlate verda
døy
før i verda
på eit tidlegare tidspunkt
;
i gamle dagar
;
før i tida
få ut av verda
bli ferdig med
;
fjerne
vi må få denne saka ut av verda
i all verdas rike
brukt forsterkande
kva i all verdas rike skal vi med dette?
kome til verda
bli fødd
han kom til verda i 1994
setje barn til verda
få barn
;
fø
trekkje seg tilbake frå verda
søkje einsemd
dette er ein stad ein kan trekkje seg tilbake får verda
utakk er verdas løn
du får inga takk for det gode du gjer
verda er ikkje stor
sagt ved uventa møte mellom folk
verda står ikkje til påske
brukt skjemtande om at ein er overraska
fint vêr i dag igjen ! Verda står ikkje til påske!
har ho rydda rommet sitt? No står ikkje verda til påske
verdas undergang
det at verda, jorda og menneskeslekta blir utsletta
spå verdas undergang
;
ein film om verdas undergang
brukt for å overdrive dei negative verknadene av eit omstende
det er ikkje verdas undergang å vere litt åleine
;
men det er no ikkje verdas undergang om vi må vente litt
Artikkelside
valplass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
) val (II
Tyding og bruk
Døme
forlate valplassen
–
forlate ein stad der det har skjedd noko (ulovleg)
Artikkelside
utgang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gå ut (frå eit hus, rom)
;
det å forlate noko (og dermed gå inn i
eller
byrje på noko nytt)
Døme
spele til utgang
–
i kyrkje e l
;
Herren vare din inngang og din utgang
–
dvs til og frå jordelivet, brukt i dåpsbøna
;
hopparen hadde fin utgang frå hoppet
;
farten på prosjektilet like etter utgangen
stad der ein går ut
Døme
storme mot utgangen
;
sperre utgangen
;
utgang bak
–
på buss e l
slutt
(
1
I)
;
ende
(
1
I)
;
utfall
,
resultat
Døme
innan utgangen av året
;
verselinja har kvinneleg
(s d)
, mannleg
(s d)
utgang
;
saka fekk ein lykkeleg utgang
;
utgangen vart at …
i bridge: avslutta serie med spel
Døme
ha utgang
–
ha poeng nok til å vinne ein omgang
i typografi: kort sluttlinje i eit avsnitt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100