Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
17 результатів
Словник нюношка
17
oppslagsord
få greie på
Значення та вживання
få kjennskap til
;
få nyss om
;
Sjå:
greie
Приклад
når mor får greie på dette, skal det bli huskestove!
Сторінка статті
få snusen i
Значення та вживання
få greie på
;
høyre nyss om
;
Sjå:
snus
Сторінка статті
snus
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
teft
(1)
,
vêr
(
2
II
, 5)
tobakk i pulverform
Приклад
ein pris snus
einskild klype
snus
(2)
Приклад
leggje ein snus under leppa
Фіксовані вирази
fint som snus
heilt fint
;
storarta
få snusen i
få greie på
;
høyre nyss om
ikkje ein snus
ikkje det ringaste
det trur eg ikkje ein snus på
Сторінка статті
under hand
прислівник
Походження
etter
tysk
unter der Hand
Значення та вживання
via (løynde) bakvegar
;
hemmeleg
(1)
,
fortruleg
(3)
,
omveges
(1)
Приклад
få greie på noko under hand
;
få pengar under hand
utanom ordinære kanalar
;
privat
(
2
II)
Приклад
selje og kjøpe under hand
Сторінка статті
nyfiken
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
huga på å få greie på noko nytt
;
forviten
,
nysgjerrig
Приклад
vere nyfiken etter å få vite noko
;
ver ikkje så nyfiken!
brukt som adverb: uventa, men gildt
Приклад
det var nyfike å sjå deg!
det var nyfike å få fersk fisk til middag
Сторінка статті
forviten
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
forvitinn
Значення та вживання
vitekjær
, interessert,
nyfiken
Приклад
han var forviten på kva dei hadde sagt
;
dei var ikkje lite forvitne etter å få greie på det
Сторінка статті
kike
1
I
,
kikke
1
I
kika, kikka
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
lågtysk
kiken
;
samanheng
med
keik
(
2
II)
Значення та вживання
kaste auga på
;
glane
(
2
II
, 1)
,
gløtte
(
2
II
, 2)
,
skotte
(
2
II)
Приклад
kike
over aksla
;
kike
gjennom boka
Фіксовані вирази
kike djupt i glaset
drikke for mykje alkohol
kike fram
kome til syne
sola kikar fram
kike innom
gjere ein kort visitt
kike nokon i korta
få greie på kva nokon vil gjere
Сторінка статті
vêr
2
II
,
ver
2
II
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
veðr
Значення та вживання
tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Приклад
fint vêr
;
det er kaldt i vêret
som etterledd i ord som
godvêr
sommarvêr
styggevêr
vintervêr
(høgare) luft(lag)
Приклад
stige til vêrs
;
hendene i vêret!
sterk vind (og nedbør)
Приклад
vêret stod på frå havet
;
sigle mot vêret
pust
(
1
I)
,
andedrag
Приклад
dra vêret
;
ta etter vêret
;
dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
lukt
(
1
I
, 1)
,
teft
(1)
Приклад
hunden hadde vêret av ein bjørn
Фіксовані вирази
be om godt vêr
freiste å oppnå godvilje
;
be om nåde
bort i/borti vêret
utan noko meining eller samanheng
ho svarte bort i vêret
;
meldinga var heilt borti vêret
få vêret av
få greie på noko (løynleg)
gå i vêret
stige sterkt
prisane gjekk i vêret
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
oppdrettsnæringa er i hardt vêr
;
ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
i hytt og vêr
utan ein plan eller eit bestemt føremål
;
på måfå
han svarte i hytt og vêr
liggje på vêret
liggje mest stille mot vinden
båten låg på vêret
skyte i vêret
rage høgt
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
vekse fort
jenta har skote i vêret
;
prisane skyt i vêret
snakke om vêr og vind
snakke om laust og fast
Сторінка статті
røkje
røkja
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
rǿkja
‘bry seg om’
Значення та вживання
granske
,
leite
(
2
II
, 1)
Фіксовані вирази
røkje etter
prøve å få greie på
;
granske, undersøkje
eg skal røkje etter om rekneskapen stemmer
;
han røkte etter for å finne ut korleis dette hang saman
røkje seg
ta vare på seg sjølv
;
greie seg sjølv
kyrne røkjer seg sjølv
;
han hadde tid til å røkje seg sjølv
Сторінка статті
kort
1
I
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
charta
,
av
gresk
khartes
;
samanheng
med
kart
(
3
III)
Значення та вживання
firkanta blad av papir, papp eller plast med fotografi, teikning, skrift
eller liknande
på
Приклад
sende kort frå ferieturen
som etterledd i ord som
frikort
førarkort
ID-kort
julekort
klippekort
medlemskort
postkort
prospektkort
visittkort
vognkort
lite, firkanta pappblad med figurar
eller
tal til leik, spel
;
spelkort
Приклад
dele ut korta
;
spele kort
Фіксовані вирази
blande korta
få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
gode kort på handa
gode argument, kvalifikasjonar
eller liknande
som gjer at ein stiller sterkt
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kike nokon i korta
få greie på kva nokon vil gjere
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
liggje i korta
vere underforstått, klart
setje alt på eitt kort
satse alt på éin sjanse, éi sak
eller liknande
sikkert kort
noko eller nokon som gjev utteljing
Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
spele korta sine godt
utnytte dei sjansane ein får
sterkt kort
noko eller nokon det er verdt å satse på
Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk
;
vårt sterkaste kort på jentesida
syne korta
kome med det ein har å fare med
Сторінка статті
1
2
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100