Розширений пошук

114 результатів

Словник нюношка 114 oppslagsord

desse

детермінатив демонстративний

Походження

norrønt f nominativ og akkusativ þessar, m nominativ þessir, akkusativ þessa, n nominativ og akkusativ þessi; opphavleg av dei (2

Значення та вживання

fleirtal av denne, dette

torturreiskap

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. reiskap eller instrument nytta til tortur (1)
  2. gjenstand som ein meiner er (for) ubehageleg
    Приклад
    • desse skoa er reine torturreiskapar

språk

іменник середній

Походження

av lågtysk sprake

Значення та вживання

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere;
    menneskeleg tale
    Приклад
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Приклад
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Приклад
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Приклад
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Фіксовані вирази

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
    • politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit

gøyme 2

gøyma

дієслово

Походження

norrønt geyma; av gaum opphavleg ‘gje akt på’

Значення та вживання

  1. plassere eller ha på ein trygg stad;
    ta vare på
    Приклад
    • han har gøymt unna litt pengar;
    • desse papira er ikkje noko å gøyme på;
    • ho gøymde orda i hjartet
  2. dekke til;
    plassere på ein hemmeleg stad;
    Приклад
    • vi må gøyme sjokoladen til laurdag;
    • eg gøymer boka under puta;
    • han gøymde andletet i hendene;
    • kven gøymer seg bak maska?
    • vi må gøyme oss

Фіксовані вирази

  • gøyme seg bak
    bruke ein ting som påskot for å unngå noko;
    unnskylde seg med
    • ho gøymde seg bak teieplikta;
    • du gøymer deg bak raske replikkar

utelukke

utelukka

дієслово

Значення та вживання

  1. stengje ute eller nekte deltaking i noko;
    Приклад
    • utelukke nokon frå samskipnaden;
    • bli utelukka frå lagoppstillinga
  2. rekne som umogleg;
    eliminere som eit alternativ
    Приклад
    • politiet kan ikkje utelukke at noko kriminelt har skjedd;
    • kommunen utelukkar ikkje vidare utbygging;
    • desse løysingane utelukkar kvarandre

smådjevel

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. liten djevel
  2. Приклад
    • desse smådjevlane som berre gjer ugagn

tuft 1

іменник жіночий

Походження

norrønt topt, tupt, tuft; same opphav som tomt

Значення та вживання

  1. stad der eit hus har stått;
    spor etter gammal busetnad
    Приклад
    • sjå tuftene etter gamlehusa;
    • grave ut tufter frå mellomalderen
  2. stad der eit hus står;
    Приклад
    • huset er bygd på ei ny tuft
  3. trakt (1, strøk
    Приклад
    • vere på gamle tufter;
    • er du på desse tuftene?
  4. i overført tyding: grunnlag eller føremål for ein organisasjon eller liknande
    Приклад
    • skipe eit nytt parti på tuftene av det gamle

tekst

іменник чоловічий або жіночий

Походження

norrønt textr eller texti; av latin textus ‘vev’

Значення та вживання

  1. trykte eller skrivne ord sette saman i ein heilskap slik at det gjev meining, til dømes i ei bok, ein artikkel eller ein e-post;
    samanhengande mengd av skrivne ord
    Приклад
    • ei bok med lite tekst og mykje bilete;
    • desse tekstane er uleselege;
    • skriv ein kort tekst om sommarferien din;
    • ein gresk tekst med omsetjing
  2. ord til ein melodi
    Приклад
    • ein popmelodi med norsk tekst
  3. utdrag frå Bibelen eller bibelstad som utgangspunkt for ei preike
    Приклад
    • teksten i dag er frå Salmane;
    • leggje ut teksten på førehand
  4. omsetjing eller attgjeving av tale i eit fjernsynsprogram, ein film eller liknande, som blir vist nedst på skjermen;
    til skilnad frå dubbing
    Приклад
    • filmen er på fransk med norske tekstar
  5. i typografi: stor skriftstorleik;
    20-punkts kegel

Фіксовані вирази

  • halde seg til teksten
    ikkje snakke seg vekk frå eit planlagt tema
  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide

søppeldyngje, søppeldynge

іменник жіночий

Значення та вживання

  1. (større) dyngje (1, 1) med søppel;
    lagringsplass for søppel;
    Приклад
    • dei køyrde dei gamle stolane på søppeldyngja
  2. i overført tyding: stad for idear, førestillingar eller planar ein vil eller bør kvitte seg med;
    Приклад
    • forvaltingsplanen havna på søppeldyngja;
    • desse ideane høyrer heime på søppeldyngja

sein

прикметник

Походження

norrønt seinn

Значення та вживання

  1. som tek lang tid;
    Приклад
    • seine rørsler;
    • ho er ein sein lesar;
    • leksikografi er eit seint arbeid
    • brukt som adverb:
      • han går seint opp trappa;
      • moderniseringa går seint
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Приклад
    • vere ein halv time for sein;
    • ho åt sein middag;
    • påska er sein i år
    • brukt som adverb:
      • han kjem for seint på skulen;
      • eg står seint opp om lørdagen
  3. som krev lang veksetid
    Приклад
    • desse potetene er seine;
    • seine pærer
  4. som skjer etter noko anna i tid;
    som skjer mot slutten av ein periode
    Приклад
    • ei sein kveldsstund;
    • i sein mellomalder
    • brukt som adverb:
      • seint på kvelden
  5. brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt;
    som har skjedd nyleg
    Приклад
    • ei av dei seinare bøkene til forfattaren;
    • dei seinare åra har utviklinga betra seg
    • brukt som adverb:
      • seinare i dag;
      • ti år seinare;
      • eg kom seinare enn planlagt
  6. brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje;
    sist
    Приклад
    • dei seinaste åra har staden forandra seg;
    • den seinaste målinga viser klar betring
  7. brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt;
    med siste frist
    Приклад
    • svaret kjem seinast etter tre veker;
    • oppgåva må vere inne seinast fredag

Фіксовані вирази

  • før eller seinare
    på eit eller anna tidspunkt
    • vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
  • ikkje vere sein om
    vere snar til
    • ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
  • noko ein seint vil gløyme
    som ein aldri kjem til å gløyme
    • denne festen var noko eg seint vil gløyme;
    • ei oppleving dei seint vil gløyme
  • sein i vendinga
    som reagerer eller rører seg langsomt;
    treg (2)
    • spelaren er for sein i vendinga;
    • ho var ikkje sein i vendinga
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte