Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
300 результатів
Словник нюношка
300
oppslagsord
beste
3
III
besta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
lågtysk
basten, besten
‘binde med bast’
Значення та вживання
sy lausleg
;
hefte saman med nokre få sting
;
neste
(
3
III
, 1)
Сторінка статті
beste
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
bestemor
Приклад
ho besta
Сторінка статті
beste
2
II
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
bestefar
Приклад
sitje på fanget til besten
Сторінка статті
best
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
beztr
;
superlativ av
bra
og
god
Значення та вживання
som dugar til mest, med størst dugleik
;
dyktigast
Приклад
vere best i verda
;
beste spelaren på bana
;
den beste idrettsutøvaren
brukt som
substantiv
:
gjere sitt beste
;
prestere på sitt beste
mest tenleg, som gjev mest nytte
;
gagnlegast
Приклад
den beste løysinga
;
det er best ikkje å nemne det
;
det blir best for alle
;
kjolen har sett sine beste dagar
brukt som substantiv:
til beste for alle
;
tenkje berre på sitt eige beste
som ein rangerer høgast, som tiltaler sansane mest
;
mest behageleg
eller
gledeleg
Приклад
beste frukta er pærer
;
aust eller vest, heime er best
;
beste handelen eg har gjort
;
min beste ven
brukt som substantiv:
det beste eg har sett
;
prestere som de beste
i størst mon
;
rikelegast
Приклад
eg har best tid om kvelden
;
det er best plass hos deg
mest moralsk høgtståande
;
edlast
Приклад
det beste mennesket eg kjenner
;
gjere det som er best
mest velgrunna
eller
gyldig
Приклад
beste odelsrett har eldste barnet
;
beste prioritet
gjævast, rikast
Приклад
beste folka i bygda
brukt som
adverb
: lettast, med minst vanske
;
tydelegast
Приклад
av dette ser vi best kva som må gjerast
brukt som
adverb
: grundigast, forsvarlegast
;
kraftigast, mest intenst
Приклад
ein er best hjelpt når ein er sjølvhjelpt
;
springe som best ein kan
;
ho trivst best heime
brukt som subjunksjon:
best det var, gjekk ho
Фіксовані вирази
best før
om matvarer: av best kvalitet før
mjølka er best før 18.03.19
det beste ein veit
det ein rangerer høgast (innanfor eit slag)
pizza er det beste eg veit
;
dansing er det beste han veit
det kan hende den beste
ofte brukt for å gje trøyst:
eit mistak som kan hende den beste
;
utur kan skje sjølv den beste
etter beste evne
så godt ein klarar
prøve etter beste evne
;
eg har etter beste evne prøvd å forstå
i beste fall
om alt går etter planen
;
med best tenkjelege utfall
forskinga kan i beste fall gje oss svar på eit viktig spørsmål
;
eit tiltak som i beste fall ikkje vil ha nokon effekt
i sin beste alder
i den alderen ein gjer mest eller best arbeid
vere nyutdanna og i sin beste alder
i sine beste år
i den alderen då arbeidsevna er på topp
ein gardbrukar i sine beste år
på sitt beste
i si mest framgangsrike utgåve
;
på høgdepunktet, i toppform
Beatles på sitt beste
;
bading er ein del av sommaren på sitt beste
som best ein kan
så godt ein greier
eller
det lèt seg gjere
Сторінка статті
bra
прикметник
Показати відмінювання
Походження
frå
fransk
brave
;
same opphav som
bravo
(
2
II)
Значення та вживання
som har tilfredsstillande eigenskapar
;
god,
tenleg
,
brukande
Приклад
bra vêr
;
eit veldig bra tilbod
;
ein bra stad å bu
;
det vart ein bra dag
;
frukt og grønt er bra for oss
brukt som
adverb
:
det gjekk bra med han
;
ein organisasjon som fungerer veldig bra
;
ha det bra!
ved god helse
;
frisk
(
2
II
, 4)
Приклад
ho vart ikkje heilt bra att
etter måten stor
;
ikkje liten
;
monaleg
Приклад
gå eit bra stykke
;
ha bra med tid
brukt som gradsadverb:
temmeleg
vere bra svolten
;
vi er bra nøgde med resultatet
heiderleg
(1)
,
skikkeleg
(1)
Приклад
bra folk
;
det var ei bra jente
Фіксовані вирази
vel og bra
oftast følgd av ei innvending: godt og tenleg (men likevel ikkje godt nok)
å auke tilskotet med 10 millionar er vel og bra, men det monnar ikkje mykje
Сторінка статті
god
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Значення та вживання
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Приклад
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Приклад
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Приклад
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Приклад
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Приклад
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Приклад
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Приклад
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Приклад
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Приклад
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Приклад
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Приклад
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 7)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Приклад
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Приклад
god jul!
god sommar!
Фіксовані вирази
det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon
eller liknande
;
gjerne
(
2
II
, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt
;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt
;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Сторінка статті
mykje
1
I
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Значення та вживання
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Приклад
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Приклад
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Приклад
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Приклад
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Приклад
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Фіксовані вирази
for mykje av det gode
for stor mengd av noko ein i utgangspunktet har lyst på eller ynskjer seg
å ete ei heil konfekteske åleine er for mykje av det gode
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
;
han var stille og gjorde ikkje så mykje ut av seg
ha mykje å seie
vere viktig eller ha stor innverknad
;
spele ei stor rolle
ho har mykje å seie i nabolaget
;
arbeidet hennar har hatt mykje å seie for vitskapen
;
det har mykje å seie at barna trivst i barnehagen
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
mykje til kar
dugeleg
(1)
;
ein
grepa
kar
sjølv om han var kaptein, var han ikkje mykje til kar
mykje vil ha meir
har ein mykje, vil ein ofte ha meir
han tente over ti millionar i året, men mykje vil ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
han arbeider ikkje lenger overtid, så mykje meir som han må ha tid til å vere med familien
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
;
han gjekk utan så mykje som eit farvel
Сторінка статті
tute
2
II
tuta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
frå
lågtysk
‘blåse i horn’
,
opphavleg
lydord
,
samanheng
med
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
1
I)
Значення та вживання
lage lange, høge lydar
;
ule
(
2
II)
,
hyle
(
2
II)
Приклад
ugla tuta
;
hundane tutar
;
vinden tutar rundt hushjørna
lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument
eller liknande
Приклад
tute i hornet
;
bilisten tutar på syklisten
;
toget tuta da det kom inn på stasjonen
gråte kraftig og intenst
;
strigråte
;
skrike
(
2
II
, 2)
,
hyle
(
2
II)
Приклад
eg er så lei meg at eg kunne tute
;
kva tutar du for?
Фіксовані вирази
tut og køyr
det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane
;
det å gjere noko uplanlagd
andreomgangen var mykje tut og køyr
;
når studielånet kom, var det berre tut og køyr
tute med ulvane
gjere som dei ein omgåst
ein må tute med dei ulvane ein er i lag med
;
vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise
;
vi fekk tuta øyra fulle om valet
Сторінка статті
høgd
,
høgde
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
av
høg
(
1
I)
Значення та вживання
utstrekning oppover
;
til skilnad frå
breidd
(
1
I
, 1)
og
lengd
(1)
Приклад
høgd: 1,80 m
;
vekse i høgda
nivå i høve til eit lågare nivå
Приклад
flyet taper høgd
stad eller nivå høgt oppe
;
høgare luftlag
Приклад
sveve i høgda
terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden
;
høgdedrag
høgareliggjande strøk
eller
lende
Приклад
feire påske i høgda
i idrett:
høgdehopp
Приклад
hoppe høgd
;
han var best i høgd
horisontal avdeling av noko
;
etasje
Приклад
bu i andre høgda
;
hus på tre høgder
i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen
eller
i ei røyst
;
jamfør
tonehøgd
grad av storleik, utvikling
eller liknande
Приклад
prisane når nye høgder
;
vere på høgda av karrieren
;
han har ikkje vore heilt på høgda i det siste
Фіксовані вирази
høgd over havet
fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata
;
forkorta
hoh.
1000 meters høgd over havet
i høgda
oppetter
byggje i høgda
;
klatre i høgda
i høgareliggjande strok
det ligg snø i høgda
ikkje meir enn
;
maksimalt, høgst
dette har i høgda akademisk interesse
;
det tek i høgda to timar
på høgd med
like god
;
jamgod
han var på høgd med dei beste
på omtrent same breiddegrad som
på høgd med situasjonen
i stand til å ha kontroll
ho kjende seg på høgd med situasjonen
;
han er ikkje på høgd med situasjonen
ta høgd for
ta med i vurderinga, i planlegginga
det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Сторінка статті
kaste
2
II
kasta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
kasta
Значення та вживання
sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap
;
hive
(3)
;
slengje
Приклад
kaste spyd
;
dei kasta jord på kista
;
ho kasta boka i veggen
slengje eller leggje frå seg
;
sleppe
(
3
III)
Приклад
treet har kasta lauvet
;
dei kastar saman lauvet i ein dunge
;
kaste alt ein har i hendene
;
ho kastar jakka i varmen
;
han kasta fram eit forslag
gjere brå rørsle
Приклад
han kastar med nakken
;
ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
vrake
(1)
Приклад
ho vart kasta som leiar
;
du kastar vekk tida
;
dei kasta alle hemningar
setje
not
(
1
I)
eller
line
(
1
I
, 3)
i sjøen
Приклад
kaste etter sild
;
dei kasta etter aure
sende
;
lage
Приклад
kaste skugge
;
lyden vart kasta attende
i
overført tyding
: sende, overføre, skape
Приклад
ho prøver å kaste mistanke på søstera
;
de kasta tvil over forklaringa
flytte med makt
;
jage ut
;
fordrive
Приклад
politiet kasta han i fengsel
;
familien vart kasta på dør
om dyr: fø for tidleg, abortere
Приклад
kua kasta kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Фіксовані вирази
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste av seg
ta eller slengje av seg
;
kle av seg
dei kastar av seg kleda
;
ho kasta av seg ryggsekken
løne seg
;
gje forteneste
verksemda kastar lite av seg
i
overført tyding
: gjere seg fri frå
dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge
;
han kasta forbanninga av seg
;
vi har kasta av oss blygselen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
kaste inn handkledet
i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
gje opp, trekkje seg
ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
kaste jakka
ta av seg jakka
førebu seg på å ta eit krafttak
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kaste opp
grave ut
kaste opp ei grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kasta opp på scena
kaste over
sy rundt kanten med
kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kaste seg
slengje eller vri brått på kroppen
ho låg og kasta seg i senga heile natta
;
han kastar seg mot døra
;
keeperen kasta seg over ballen
kaste seg ut/inn i
begynne å gjere noko med stor begeistring
eg kastar meg inn i debatten
;
han kasta seg ut i leiken
kaste seg bort
gifte seg for tidleg eller med feil person
ho kasta seg bort til ein fattiggut
;
du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
gjere noko med ein gong utan planlegging
når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut
;
eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
kome som kasta på
kome uplanlagd eller utan forvarsel
snøen kjem alltid som kasta på dei
;
at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg
Сторінка статті
1
2
3
…
30
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
30
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100