Розширений пошук

149 результатів

Словник нюношка 149 oppslagsord

veksle på/om

Значення та вживання

stadig byte på;
Sjå: veksle
Приклад
  • dei veksla på å vere den beste i klassa;
  • dei vekslar om å ha ordet

veksle

veksla

дієслово

Походження

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Значення та вживання

  1. byte (3, 2) pengesetlar, mynt eller verdipapir med ein bestemt verdi til setlar, mynt eller verdipapir med ein annan pålydande, men same samla verdi, til dømes frå setlar til mynt;
    byte (3, 2) ein pengesum i ein valuta (1) til same verdi i ein annan valuta
    Приклад
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle inn punda i norske pengar
  2. gjensidig gjere same handling;
    gje eller yte kvarandre noko gjensidig;
    Приклад
    • dei veksla blikk;
    • ho vekslar alltid eit par ord med personalet;
    • det vart veksla skot
  3. skifte (2, 1) eller byte (3, 2) mellom to eller fleire aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
    Приклад
    • sol veksla med regn;
    • veksle mellom teori og praksis;
    • det veksla mellom smil og tårer
  4. i idrett: skifte frå ein utøvar til ein annan i ein stafett (2);
    avløyse kvarandre
  5. i skeiseløp: skifte bane under eit løp, frå indre til ytre eller omvendt

Фіксовані вирази

  • veksle på/om
    stadig byte på
    • dei veksla på å vere den beste i klassa;
    • dei vekslar om å ha ordet

rett 3

прикметник

Походження

norrønt réttr

Значення та вживання

  1. ikkje bogen;
    bein, rak;
    Приклад
    • ei rett linje;
    • rett til vêrs;
    • rett i ryggen;
    • stikke ut ein rettare trasé;
    • dei kom ikkje den rettaste vegen
  2. i samsvar med reglar eller lover;
    feilfri, korrekt;
    høveleg, passande
    Приклад
    • finne det rette svaret;
    • rekneskapen var rett;
    • finne det rette ordet;
    • vere på rett veg;
    • i rett tid;
    • sjå kva som er rangt og rett;
    • vere av rette slaget;
    • vere på rette sida av lova
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løyse oppgåva rett;
      • hugse rett;
      • alt gjekk rett for seg
  3. som snur den vanlege eller fine sida ut;
    ikkje vrang (1)
    Приклад
    • den rette sida av duken
  4. om maske (2: som ein lagar ved å trekjje tråden gjennom ei lykkje frå framsida;
    til skilnad frå vrang (2)
    Приклад
    • strikke rette og vrange masker
  5. rettvis;
    sømeleg, høveleg;
    rettkomen
    Приклад
    • det er rett og rimeleg;
    • stri for det rette
  6. med sine fulle fem
    Приклад
    • han er ikkje rett i hovudet
  7. brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot;
    direkte
    Приклад
    • rett opp
  8. brukt som adverb: like (4, 4)
    Приклад
    • rett utanfor
  9. brukt som adverb: svært;
    nokså
    Приклад
    • rett lenge;
    • rett stor;
    • rett ofte

Фіксовані вирази

  • gå rett heim
    slå godt an
    • moteshowet gjekk rett heim
  • rett og slett
    beintfram
    • det du seier, er rett og slett løgn
  • rett som det var
    med eitt;
    brått

styre 2

styra

дієслово

Походження

norrønt stýra

Значення та вживання

  1. bestemme retninga til noko eller nokon;
    Приклад
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre eit skip;
    • styre stega sine
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført tyding: leie ei utvikling i ei viss retning
    Приклад
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre unna vanskane
  3. stå i spissen for;
    Приклад
    • styre rike og land;
    • styre huset for nokon;
    • styre verksemda med fast hand
  4. ha under kontroll;
    stagge, tøyme
    Приклад
    • no må du prøve å styre deg;
    • styre sinnet sitt
  5. halde ei viss lei;
    Приклад
    • båten styrte utover
  6. halde leven, vere uroleg;
    Приклад
    • styre og ståke;
    • ungane styrte seg på låven
  7. i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
    Приклад
    • ordet ‘til’ styrer genitiv i norrønt

Фіксовані вирази

  • kunne styre begeistringa si
    ikkje like;
    mislike
    • eg kan styre begeistringa mi for dette forslaget;
    • enkelte liker utviklinga, andre kan styre begeistringa si
  • styre med
    ordne eller stelle med
  • styre på
    jobbe intenst
    • styre på med pakking og flytting

munn

іменник чоловічий

Походження

norrønt munnr, muðr

Значення та вживання

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Приклад
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Приклад
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Приклад
    • ha mange munnar å mette

Фіксовані вирази

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko

trykk 3

іменник середній

Значення та вживання

  1. det å trykkje (1);
    kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt eller liknande;
    Приклад
    • trykket mot underlaget;
    • det er dårleg trykk på springvatnet;
    • kjenne eit trykk for brystet
  2. stor interesse;
    pågang
    Приклад
    • det er stort trykk på snøggbåtane i turistsesongen;
    • no blir det full trykk på treninga;
    • få meir fart og trykk på arbeidet
  3. Приклад
    • gje etter for trykket
  4. framheving av ei staving ved fonetiske middel;
    Приклад
    • ordet har trykk på første staving
  5. framheving av eit ord i eit utsagn
    Приклад
    • ho legg trykk på ordet «veldig»
  6. teknikk for å trykkje (5) tekst eller bilete
    Приклад
    • ulike teknikkar innan trykk og måling
  7. bilete som er trykt
  8. mindre, trykt publikasjon;
    jamfør særtrykk

aksent

іменник чоловічий

Вимова

aksenˊt eller  aksanˊg

Походження

av latin accentus ‘song til (orda)'

Значення та вживання

  1. framheving av staving ved trykk eller tonehøgd; jamfør trykk (3, 5) og tonem
    Приклад
    • ord med aksent på første staving
  2. i musikk: framheving av ein einskild tone eller akkord
  3. diakritisk teikn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
    Приклад
    • bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
  4. måte å uttale eit framandspråk på;
    Приклад
    • snakke norsk med fransk aksent;
    • tale med framand aksent

usus

іменник чоловічий

Походження

frå latin

Значення та вживання

i språkvitskap: allmenn språkbruk
Приклад
  • ordet har mange førekomstar i usus

urnordisk 1

іменник чоловічий

Значення та вживання

sams nordisk språkform (cirka 200–700 e.Kr.) som dei noverande nordiske språka har utvikla seg frå
Приклад
  • ordet finst i urnordisk

u- 2

префікс

Походження

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; samanheng med latin in- og gresk a(n)-

Значення та вживання

  1. prefiks (1) som viser at heile ordet har nektande eller motsett tyding;
    i ord som ufarleg, umogleg og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noko dårleg;
    i ord som ugjerning og uvêr
  3. prefiks (1) med forsterkande tyding;
    i ord som ustyggjeleg og utal