Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
149 результатів
Словник нюношка
149
oppslagsord
veksle på/om
Значення та вживання
stadig byte på
;
Sjå:
veksle
Приклад
dei veksla på å vere den beste i klassa
;
dei vekslar om å ha ordet
Сторінка статті
veksle
veksla
дієслово
Показати відмінювання
Походження
frå
tysk
,
jamfør
norrønt
víxla
‘byte’
;
sjå
veksel
Значення та вживання
byte
(
3
III
, 2)
pengesetlar, mynt eller verdipapir med ein bestemt verdi til setlar, mynt eller verdipapir med ein annan pålydande, men same samla verdi,
til dømes
frå setlar til mynt
;
byte
(
3
III
, 2)
ein pengesum i ein
valuta
(1)
til same verdi i ein annan valuta
Приклад
veksle ein tiar i to femmarar
;
veksle inn punda i norske pengar
gjensidig gjere same handling
;
gje eller yte kvarandre noko gjensidig
;
utveksle
Приклад
dei veksla blikk
;
ho vekslar alltid eit par ord med personalet
;
det vart veksla skot
skifte
(
2
II
, 1)
eller
byte
(
3
III
, 2)
mellom to eller fleire aktivitetar, tilstandar, gjenstandar
og liknande
Приклад
sol veksla med regn
;
veksle mellom teori og praksis
;
det veksla mellom smil og tårer
i idrett: skifte frå ein utøvar til ein annan i ein
stafett
(2)
;
avløyse kvarandre
i skeiseløp: skifte bane under eit løp, frå indre til ytre eller omvendt
Фіксовані вирази
veksle på/om
stadig byte på
dei veksla på å vere den beste i klassa
;
dei vekslar om å ha ordet
Сторінка статті
rett
3
III
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
réttr
Значення та вживання
ikkje bogen
;
bein, rak
;
oppreist
(
2
II)
Приклад
ei rett linje
;
rett til vêrs
;
rett i ryggen
;
stikke ut ein rettare trasé
;
dei kom ikkje den rettaste vegen
i samsvar med reglar eller lover
;
feilfri, korrekt
;
høveleg, passande
Приклад
finne det rette svaret
;
rekneskapen var rett
;
finne det rette ordet
;
vere på rett veg
;
i rett tid
;
sjå kva som er rangt og rett
;
vere av rette slaget
;
vere på rette sida av lova
brukt som adverb:
skrive rett
;
løyse oppgåva rett
;
hugse rett
;
alt gjekk rett for seg
som snur den vanlege eller fine sida ut
;
ikkje
vrang
(1)
Приклад
den rette sida av duken
om
maske
(
2
II)
: som ein lagar ved å trekjje tråden gjennom ei lykkje frå framsida
;
til skilnad frå
vrang
(2)
Приклад
strikke rette og vrange masker
rettvis
;
sømeleg, høveleg
;
rettkomen
Приклад
det er rett og rimeleg
;
stri for det rette
normal
(
2
II
, 2)
;
med sine fulle fem
Приклад
han er ikkje rett i hovudet
brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot
;
direkte
Приклад
rett opp
brukt som adverb:
like
(
4
IV
, 4)
Приклад
rett utanfor
brukt som adverb: svært
;
nokså
Приклад
rett lenge
;
rett stor
;
rett ofte
Фіксовані вирази
gå rett heim
slå godt an
moteshowet gjekk rett heim
rett og slett
beintfram
det du seier, er rett og slett løgn
rett som det var
med eitt
;
brått
Сторінка статті
styre
2
II
styra
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
stýra
Значення та вживання
bestemme retninga til noko eller nokon
;
føre
(
4
IV
, 4)
,
leie
(
3
III
, 2)
;
dirigere
(1)
Приклад
styre unna dei verste hola i vegen
;
styre eit skip
;
styre stega sine
brukt som adjektiv:
elektronisk styrt bensininnsprøyting
i
overført tyding
: leie ei utvikling i ei viss retning
Приклад
styre samfunnsutviklinga
;
styre unna vanskane
stå i spissen for
;
leie
(
3
III
, 3)
,
herske
(1)
,
rå
(
6
VI
, 1)
Приклад
styre rike og land
;
styre huset for nokon
;
styre verksemda med fast hand
ha under kontroll
;
stagge, tøyme
Приклад
no må du prøve å styre deg
;
styre sinnet sitt
halde ei viss lei
;
stemne
(
3
III
, 1)
Приклад
båten styrte utover
halde leven, vere uroleg
;
ståke
(1)
;
leike
(
2
II
, 1)
Приклад
styre og ståke
;
ungane styrte seg på låven
i
grammatikk
: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Приклад
ordet ‘til’ styrer genitiv i norrønt
Фіксовані вирази
kunne styre begeistringa si
ikkje like
;
mislike
eg kan styre begeistringa mi for dette forslaget
;
enkelte liker utviklinga, andre kan styre begeistringa si
styre med
ordne
eller
stelle med
styre på
jobbe intenst
styre på med pakking og flytting
Сторінка статті
munn
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
munnr
,
muðr
Значення та вживання
leppene og opninga mellom dei
;
munnhole
,
gap
(
2
II)
,
kjeft
(1)
Приклад
ha liten munn
;
sove med open munn
;
sleikje seg om munnen
;
snakke med mat i munnen
munn
(1)
som talereiskap
Приклад
hald munn!
lese på munnen
;
vere grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakka i munnen på kvarandre
;
det ordet vil eg ikkje ta i munnen
;
munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Приклад
ha mange munnar å mette
munnfull
opning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Фіксовані вирази
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til
;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Сторінка статті
trykk
3
III
іменник
середній
Показати відмінювання
Значення та вживання
det å
trykkje
(1)
;
kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt
eller liknande
;
press
(
2
II
, 1)
Приклад
trykket mot underlaget
;
det er dårleg trykk på springvatnet
;
kjenne eit trykk for brystet
som etterledd i ord som
akseltrykk
blodtrykk
handtrykk
lufttrykk
stor interesse
;
pågang
Приклад
det er stort trykk på snøggbåtane i turistsesongen
;
no blir det full trykk på treninga
;
få meir fart og trykk på arbeidet
påtrykk
,
press
(
2
II
, 2)
Приклад
gje etter for trykket
framheving av ei staving ved fonetiske middel
;
aksent
(1)
Приклад
ordet har trykk på første staving
framheving av eit ord i eit utsagn
Приклад
ho legg trykk på ordet «veldig»
teknikk for å
trykkje
(5)
tekst
eller
bilete
Приклад
ulike teknikkar innan trykk og måling
bilete som er trykt
som etterledd i ord som
djuptrykk
silketrykk
mindre, trykt publikasjon
;
prent
;
jamfør
særtrykk
Сторінка статті
aksent
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Вимова
aksenˊt
eller
aksanˊg
Походження
av
latin
accentus
‘song til (orda)'
Значення та вживання
framheving av staving ved trykk
eller
tonehøgd;
jamfør
trykk
(
3
III
, 5)
og
tonem
Приклад
ord med aksent på første staving
i
musikk
: framheving av ein einskild tone
eller
akkord
diakritisk teikn
over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
Приклад
bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
måte å uttale eit framandspråk på
;
tonefall
Приклад
snakke norsk med fransk aksent
;
tale med framand aksent
Сторінка статті
usus
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
frå
latin
Значення та вживання
i språkvitskap: allmenn språkbruk
Приклад
ordet har mange førekomstar i usus
Сторінка статті
urnordisk
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
sams nordisk språkform (cirka 200–700 e.Kr.) som dei noverande nordiske språka har utvikla seg frå
Приклад
ordet finst i urnordisk
Сторінка статті
u-
2
II
префікс
Походження
norrønt
ú-
eller
ó-
,
jamfør
engelsk
og
tysk
un-
;
samanheng
med
latin
in-
og
gresk
a
(
n
)
-
Значення та вживання
prefiks
(1)
som viser at heile ordet har nektande
eller
motsett
tyding
;
i ord som
ufarleg
,
umogleg
og
uhell
prefiks
(1)
i ord for noko dårleg
;
i ord som
ugjerning
og
uvêr
prefiks
(1)
med
forsterkande
tyding
;
i ord som
ustyggjeleg
og
utal
Сторінка статті
1
2
3
…
15
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
15
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100