Nynorskordboka
trykkje, trykke
trykkja, trykka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å trykkaå trykke | trykker | trykte | har trykt | trykk! |
å trykkjaå trykkje | trykkjer |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
trykt + substantiv | trykt + substantiv | den/det trykte + substantiv | trykte + substantiv | trykkande |
trykkjande |
Opphav
jamfør gammalsvensk þrykkja, tyding 3 etter tysk drucken; samanheng med truge (3Tyding og bruk
- kue, halde nede
- framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med handpresse eller spesiell maskin;
Døme
- trykke bokstavar, bilete, bøker, aviser;
- trykte typar;
- trykke mønster på stoff
Faste uttrykk
- trykke til segòg: gjere seg svært til vens med (nokon), skamrose (noko)
- trykkje pågjere seg gjeldande
- einsemda trykkjer på
- trykkje tilgjere eit krafttak
- dei trykkjer til med angrepsspelet