Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
65 результатів
Словник нюношка
65
oppslagsord
sentrumsbor
іменник
середній або чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
bor
(
1
I)
med ein kvass pigg midt på enden
Сторінка статті
sylkvass
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
kvass
(
2
II
, 1)
som ein
syl
;
svært kvass
Приклад
ei sylkvass nål
i overført tyding: intelligent, innsiktsfull eller råkande
;
skarp
(
2
II
, 7)
Приклад
eit sylkvast svar
Сторінка статті
sylskarp
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
kvass som ein
syl
;
svært kvass
Приклад
ei sylskarp øks
svært intelligent
Приклад
ein sylskarp student
treffande eller velformulert
Приклад
ho leverte ein sylskarp analyse av samtida
med svært god biletkvalitet
Приклад
skjermen er sylskarp
Сторінка статті
kvesse
kvessa
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hvessa
;
av
kvass
(
2
II)
Значення та вживання
gjere kvass
;
skjerpe
(
1
I
, 1)
,
slipe
(1)
;
spisse
(1)
Приклад
kvesse kniven
;
han kvesste blyanten med kniv
om vind: bli kvassare eller stridare
Приклад
vinden kvesser på
tale kvast
Приклад
ho kvesste i
Фіксовані вирази
kvesse klørne
gjere seg klar til åtak eller framstøyt
partiet kvesser klørne føre valkampen
kvesse pennen
gje seg i kast med å skrive noko
kvesse seg til
bli spennande eller alvorleg
kvesse øyre
lyde vel etter
Сторінка статті
skjelle
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
av
skjelle
(
3
III)
Значення та вживання
kvass, kald vind i dalstrøka ned mot sjøen
jamn landvind
Сторінка статті
butt
3
III
прикметник
Показати відмінювання
Походження
frå
lågtysk
‘klumpete’
;
samanheng
med
butt
(
2
II)
Значення та вживання
utan skarp odd
eller
egg
;
avrunda
;
til skilnad frå
kvass
(
2
II
, 1)
og
spiss
(
2
II
, 1)
Приклад
ein butt kniv
;
eit breitt andlet med butt nase
Сторінка статті
sur
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
súrr
Значення та вживання
med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik)
;
til skilnad frå
søt
(1)
,
bitter
(
2
II
, 1)
og
salt
(
2
II)
Приклад
sure plommer
;
få sure oppstøytar
;
sur røyk
;
mjølka er vorte sur
i kjemi: som har eigenskapar som ei
syre
(
1
I
, 1)
;
som har ein pH-verdi under 7
;
motsett
basisk
Приклад
ei sur løysning
;
sur nedbør
;
sure vassdrag
vassjuk
Приклад
sur jord
kald og rusken
;
kvass
(
2
II
, 2)
Приклад
det er surt ute i dag
;
sur vind
hard, stri, vanskeleg
Приклад
surt slit
;
gjere livet surt for nokon
brukt som adverb:
surt tente pengar
misnøgd, mutt, gretten
Приклад
vere sint og sur
;
få sur kritikk
brukt som adverb:
sjå surt på nokon
Сторінка статті
stikke
2
II
stikka
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Значення та вживання
drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon
;
stinge
Приклад
stikke kniven i nokon
;
stikke nokon ned
;
stikke hol på noko
;
stikke spaden i jorda
;
stikke seg på ei nål
;
ho stikk han i ryggen med ein dolk
;
myggen stakk og fisken beit
gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
Приклад
sola stakk
brukt som adjektiv:
mørke, stikkande auge
få ei brå hugrørsle
Приклад
kva var det som stakk henne?
kjenne ei brå smerte
Приклад
det stakk i tanna
føre, røre
Приклад
stikke handa borti noko
;
stikke noko til sides
;
stikke nasen ut av vindauget
;
ho stikk papira ned i veska
;
han stakk til veslejenta ei gåve
gå snøgt, smette
;
dra, fare
Приклад
stikke bort i butikken etter noko
;
kome stikkande
;
røyskatten stakk inn i muren
vere synleg
eller
framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
Приклад
i New York stikk skyskraparar til vêrs
;
staurane stakk opp av snøen
;
paraplyen stakk opp av veska
;
hovudet stakk ut av vindauget
;
føtene stikk fram under dyna
;
føtene stakk ned frå kjolen
i ballspel: råke med ballen
Приклад
ho var flink til å stikke motspelarane
i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
Приклад
stikke tiaren med kongen
Фіксовані вирази
stikk den!
prøv å slå den!
stikke av
rømme
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
laget stakk av med sigeren
stikke av mot
skilje seg ut mot (noko)
;
jamfør
avstikkande
stikke djupt
nå langt ned
båten stikk nokså djupt
ha god forankring
medkjensla hans stikk ikkje djupt
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke i
begynne
stikke i å gråte
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke seg unna/vekk
gøyme seg
barna hadde stukke seg unna
;
dyra stikk seg vekk på fjellet
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg ut
skilje seg ut
;
vere annleis
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noko under
stikke ut
setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke ut ein veg
Сторінка статті
stor
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
stórr
Значення та вживання
som tek mykje plass
eller
rom
;
diger, dryg, svær
;
motsett
liten
(1)
;
jamfør
større
,
størst
Приклад
ei stor bygd
;
store hus
;
vekse seg stor og sterk
;
vere stor for alderen
;
ein stor flokk
;
ein stor familie
;
eit stort smil
som gjer mykje av seg
;
monaleg
,
omfattande
Приклад
ei stor verksemd
;
Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør
;
tene store pengar
;
ein stor del av folket
;
stor skilnad
;
gjere stor skade
;
i stor målestokk
;
gjere nokon ei stor teneste
;
ikkje ete stort
brukt som
adverb
han gledde seg stort over suksessen
;
glede seg stort til noko
;
dominere stort
brukt som
substantiv
selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Приклад
eit
stort
beløp
;
huset er 104 m
2
stort
vesentleg
(1)
,
viktig
Приклад
eit av dei store politiske spørsmåla føre valet
;
det store spørsmålet er …
;
dra opp dei store linjene
;
i store drag
;
ei stor glede
høg
(
1
I
, 3)
Приклад
ha store tankar om nokon eller noko
sterk
(6)
,
drastisk
,
kvass
(
2
II
, 3)
Приклад
bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Приклад
vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Приклад
ho har vorte ein stor forskar
;
ein stor idrettsutøvar
brukt som
substantiv
det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Приклад
du er ein stor tosk
;
han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Приклад
ikkje vere stort van
;
halde ein stor middag
full, heil
;
fullstendig
Приклад
den store kjærleiken
;
det store tomrommet
ikkje
småleg
(1)
Приклад
vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking
eller liknande
Приклад
du store Gud!
du store verda!
du store min!
Фіксовані вирази
gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer
;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år
;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar
;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav
(2)
under
vesle oktav
og to oktavar under
einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane
;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord
;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen
Сторінка статті
spikar
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
frå
lågtysk
;
samanheng
med
spik
Значення та вживання
kvass metalstift med
hovud
(4)
Приклад
slå i ein spikar
Фіксовані вирази
full spikar
full gass
no blir det full spikar med trening
koke suppe på ein spikar
gjere mykje ut av lite
gjere stort vesen av ein bagatell
spikaren i kista
handling eller hending som avgjer eller avsluttar noko
straumkostnadene vart spikaren i kista
;
ordføraren sette spikaren i kista for prosjektet
treffe spikaren på hovudet
finne det rette ordlaget
;
gje ein høveleg karakteristikk
;
seie noko slåande
tynn som ein spikar
svært tynn
ho held seg tynn som ein spikar
Сторінка статті
1
2
3
4
5
6
7
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
4
5
6
7
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100