Розширений пошук

65 результатів

Словник нюношка 65 oppslagsord

sentrumsbor

іменник середній або чоловічий

Значення та вживання

bor (1 med ein kvass pigg midt på enden

sylkvass

прикметник

Значення та вживання

  1. svært kvass
    Приклад
    • ei sylkvass nål
  2. i overført tyding: intelligent, innsiktsfull eller råkande;
    Приклад
    • eit sylkvast svar

sylskarp

прикметник

Значення та вживання

  1. kvass som ein syl;
    svært kvass
    Приклад
    • ei sylskarp øks
  2. svært intelligent
    Приклад
    • ein sylskarp student
  3. treffande eller velformulert
    Приклад
    • ho leverte ein sylskarp analyse av samtida
  4. med svært god biletkvalitet
    Приклад
    • skjermen er sylskarp

kvesse

kvessa

дієслово

Походження

norrønt hvessa; av kvass (2

Значення та вживання

  1. Приклад
    • kvesse kniven;
    • han kvesste blyanten med kniv
  2. om vind: bli kvassare eller stridare
    Приклад
    • vinden kvesser på
  3. tale kvast
    Приклад
    • ho kvesste i

Фіксовані вирази

  • kvesse klørne
    gjere seg klar til åtak eller framstøyt
    • partiet kvesser klørne føre valkampen
  • kvesse pennen
    gje seg i kast med å skrive noko
  • kvesse seg til
    bli spennande eller alvorleg
  • kvesse øyre
    lyde vel etter

skjelle 1

іменник жіночий

Походження

av skjelle (3

Значення та вживання

  1. kvass, kald vind i dalstrøka ned mot sjøen
  2. jamn landvind

butt 3

прикметник

Походження

frå lågtysk ‘klumpete’; samanheng med butt (2

Значення та вживання

utan skarp odd eller egg;
avrunda;
til skilnad frå kvass (2, 1) og spiss (2, 1)
Приклад
  • ein butt kniv;
  • eit breitt andlet med butt nase

sur

прикметник

Походження

norrønt súrr

Значення та вживання

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    til skilnad frå søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
    Приклад
    • sure plommer;
    • få sure oppstøytar;
    • sur røyk;
    • mjølka er vorte sur
  2. i kjemi: som har eigenskapar som ei syre (1, 1);
    som har ein pH-verdi under 7;
    motsett basisk
    Приклад
    • ei sur løysning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Приклад
    • sur jord
  4. kald og rusken;
    Приклад
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskeleg
    Приклад
    • surt slit;
    • gjere livet surt for nokon
    • brukt som adverb:
      • surt tente pengar
  6. misnøgd, mutt, gretten
    Приклад
    • vere sint og sur;
    • få sur kritikk
    • brukt som adverb:
      • sjå surt på nokon

stikke 2

stikka

дієслово

Походження

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Значення та вживання

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Приклад
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Приклад
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Приклад
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Приклад
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Приклад
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira ned i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Приклад
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. vere synleg eller framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
    Приклад
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs;
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska;
    • hovudet stakk ut av vindauget;
    • føtene stikk fram under dyna;
    • føtene stakk ned frå kjolen
  8. i ballspel: råke med ballen
    Приклад
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Приклад
    • stikke tiaren med kongen

Фіксовані вирази

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    1. rømme
      • han stakk av da politiet kom
    2. forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko);
    jamfør avstikkande
  • stikke djupt
    1. nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    2. ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke ut ein veg

stor

прикметник

Походження

norrønt stórr

Значення та вживання

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær;
    motsett liten (1);
    jamfør større, størst
    Приклад
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk;
    • ein stor familie;
    • eit stort smil
  2. som gjer mykje av seg;
    Приклад
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • gjere nokon ei stor teneste;
    • ikkje ete stort
    • brukt som adverb
      • han gledde seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noko;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • selje og kjøpe i stort
  3. brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
    Приклад
    • eit stort beløp;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Приклад
    • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
    • det store spørsmålet er …;
    • dra opp dei store linjene;
    • i store drag;
    • ei stor glede
  5. Приклад
    • ha store tankar om nokon eller noko
  6. Приклад
    • bruke store ord
  7. som har høg (sosial) stilling
    Приклад
    • vere ein stor mann i kommunen
  8. dugande, vidkjend
    Приклад
    • ho har vorte ein stor forskar;
    • ein stor idrettsutøvar
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noko stort av henne
  9. ordentleg, retteleg
    Приклад
    • du er ein stor tosk;
    • han var ein stor unge all sin dag
  10. fin, flott
    Приклад
    • ikkje vere stort van;
    • halde ein stor middag
  11. full, heil;
    fullstendig
    Приклад
    • den store kjærleiken;
    • det store tomrommet
  12. Приклад
    • vere stor nok til å vedgå ein feil
  13. brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
    Приклад
    • du store Gud!
    • du store verda!
    • du store min!

Фіксовані вирази

  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
  • ikkje stort anna
    ikke særlig mer;
    nesten berre
    • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
  • ikkje stort over
    ikkje særleg meir enn
    • ho kan ikkje vere stort over 20 år;
    • det kan ikkje vere stort over 20 grader
  • sjå stort på
    vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
    vere mild og overberande
    • sjå stort på det
  • store og små
    vaksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
  • stort sett
    vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
    vanlegvis
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
  • vere stor på det
    vere kry eller overlegen

spikar

іменник чоловічий

Походження

frå lågtysk; samanheng med spik

Значення та вживання

kvass metalstift med hovud (4)
Приклад
  • slå i ein spikar

Фіксовані вирази

  • full spikar
    full gass
    • no blir det full spikar med trening
  • koke suppe på ein spikar
    1. gjere mykje ut av lite
    2. gjere stort vesen av ein bagatell
  • spikaren i kista
    handling eller hending som avgjer eller avsluttar noko
    • straumkostnadene vart spikaren i kista;
    • ordføraren sette spikaren i kista for prosjektet
  • treffe spikaren på hovudet
    finne det rette ordlaget;
    gje ein høveleg karakteristikk;
    seie noko slåande
  • tynn som ein spikar
    svært tynn
    • ho held seg tynn som ein spikar