Розширений пошук

2067 результатів

Словник нюношка 2067 oppslagsord

misbruk

іменник чоловічий або середній

Походження

av mis- og bruk (1

Значення та вживання

urett eller ulovleg bruk
Приклад
  • misbruk av ressursar

bruk 2

іменник середній

Походження

same opphav som bruk (1

Значення та вживання

  1. sjølvstendig driven gard;
    særskilt skyldsett del av eit hovudbøle
    Приклад
    • ein storgard med ni bruk
  2. (større) industriverksemd
  3. reiskap til fiske eller fangst
    Приклад
    • nattstått bruk

bruk 1

іменник чоловічий або середній

Походження

frå lågtysk; av bruke

Значення та вживання

  1. det å bruke eller bli brukt
    Приклад
    • gjere bruk av militærmakt;
    • berre til utvortes bruk;
    • spaden var sliten av bruken;
    • alt til sitt bruk
  2. Приклад
    • verksemda har stor bruk av råstoff
  3. Приклад
    • det var gammal bruk blant dei

Фіксовані вирази

  • få bruk for
    få behov for
    • vi får bruk for meir plass
  • gå av bruk
    ikkje vere vanleg å bruke lenger
    • ei nemning som har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    trenge (1
    • vi har bruk for fagfolk
  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • dei tek i bruk nye metodar

forbruk

іменник середній

Походження

frå tysk; av bruk (2

Значення та вживання

det å skaffe og bruke varer og tenester;
Приклад
  • privat forbruk;
  • forbruket av alkohol har auka;
  • høge prisar kan føre til lågare forbruk

svolten

прикметник

Походження

norrønt soltinn; opphavleg perfektum partisipp av svelte (1

Значення та вживання

  1. som kjenner svolt;
    Приклад
    • vere så svolten at det pip i tarmane
  2. i overført tyding: som har lyst på noko;
    jamfør tørst (2)
    Приклад
    • vere svolten på kulturopplevingar

aks

іменник середній

Походження

norrønt ax

Значення та вживання

  1. blomsterstand med sitjande blomstrar oppetter ein (lang) akse
    Приклад
    • skyte aks
  2. skjer (2, 3)bor (1, navar (1 eller liknande

skrift 2

іменник середній або жіночий

Походження

same opphav som skrift (1

Значення та вживання

skrive eller prenta innlegg;
Приклад
  • skrifter i samling;
  • Aasens skrifter

bok 1

іменник жіночий

Походження

norrønt bók; same opphav som bøk , opphavleg ‘tavle av bøketre med runer på’

Значення та вживання

  1. samanhefta eller innbundne ark med tekst og/eller bilete på
    Приклад
    • lese ei bok;
    • bla i boka;
    • ho har gjeve ut fleire bøker
  2. særleg om eldre skrifter: kvar av dei bolkane eit større bokverk er delt inn i
    Приклад
    • det er 39 bøker i Det gamle testamentet
  3. hefta eller innbundne blad til å skrive eller teikne på
    Приклад
    • teikne i ei bok
  4. noko som liknar ei bok (1, 1)

Фіксовані вирази

  • bøkenes bok
    Bibelen
  • ei lukka bok
    noko som er ukjent eller uforståeleg
    • dei åra er ei lukka bok
  • ha hug til boka
    ha leselyst
  • ha pengar på bok
    ha pengar i banken
  • handle på bok
    kjøpe på kreditt
  • lese som ei open bok
    gjennomskode, skjøne
    • eg las henne som ei open bok

merkje, merke 3

merkja, merka

дієслово

Походження

norrønt merkja; av mark (5

Значення та вживання

  1. setje merke på
    Приклад
    • merkje sauer;
    • løypa er merkt med raude band;
    • turlaget merkjer opp stiar;
    • merkje av på lista kven som er til stades;
    • arrangøren merkte vegen med skilt
  2. setje spor etter seg;
    prege
    Приклад
    • vere merkt av mange års slit
  3. stemple (som uheiderleg);
    Приклад
    • ein merkt mann

Фіксовані вирази

  • merkje av
    gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke;
    markere, peike ut, vise
  • merkje seg
    innprente seg noko;
    merke seg
  • merkje seg ut
    skilje seg ut
    • merkje seg ut frå dei andre
  • merkje ut
    peike ut, utheve, skilje ut

urt

іменник жіночий

Походження

norrønt urt

Значення та вживання

  1. plante som blir brukt som legemiddel eller som krydder i matlaging
    Приклад
    • lækjande urter;
    • grøne urter
  2. i botanikk: plante som ikkje har trevoren stengel;
    til skilnad frå busk og tre (1, 1)