Nynorskordboka
svolten
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| svolten | svolte | svoltne | svoltne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| svoltnare | svoltnast | svoltnaste |
Opphav
norrønt soltinn; opprinnelig perfektum partisipp av svelte (1Tyding og bruk
- i overført tyding: som har lyst på noko;jamfør tørst (2)
Døme
- vere svolten på kulturopplevingar
- som etterledd i ord som
- målsvolten