Розширений пошук

14 результатів

Словник букмола 14 oppslagsord

tildele

дієслово

Значення та вживання

dele ut til;
la få;
gi
Приклад
  • tildele noen en belønning;
  • han tildeler dem en krevende oppgave;
  • hun tildelte ham et slag i ansiktet

oppnevnelse

іменник чоловічий

oppnevning

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

det å peke ut eller tildele et verv eller en oppgave;
Приклад
  • oppnevnelse av en komité;
  • oppnevnelsen av denne bistandsadvokaten overrasket mange

utnevne

дієслово

Значення та вживання

  1. la få eller gi embete (1)
    Приклад
    • utnevne til statsforvalter
  2. Приклад
    • utnevne en kommisjon
  3. tildele som hedersbevisning
    Приклад
    • utnevne til ridder
  4. erklære (som)
    Приклад
    • bli utnevnt til familiens sorte får

bevilge

дієслово

Вимова

bevilˊge

Походження

av lavtysk bewill(ig)en ‘gå inn på ens vilje’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • kommunestyret bevilget 10 000 kr til ungdomsarbeid
    • brukt som adjektiv:
      • Stortinget har bevilgende myndighet

Фіксовані вирази

  • bevilge seg
    unne seg
    • hun har bevilget seg noen uker fri

tildeling

іменник жіночий або чоловічий

Походження

av tildele
Це слово ще не отримало визначення в словнику.

tilstå

дієслово

Походження

fra tysk

Значення та вживання

  1. innrømme at noe er sant;
    Приклад
    • tilstå en forbrytelse;
    • jeg må tilstå at jeg fremdeles ikke har svart på brevet
  2. Приклад
    • personer som oppfyller disse vilkårene, kan tilstås bostøtte

tilmåle

дієслово

Значення та вживання

tildele noe etter en grundig beregning eller vurdering (av omfang, tiltak eller lignende);
jamfør tilmålt
Приклад
  • vurdere om det skal tilmåles samfunnsstraff eller fengsel

tilkjenne

дієслово

Значення та вживання

tildele ved dom
Приклад
  • tilkjenne saksomkostninger;
  • han ble tilkjent foreldreretten

allokere

дієслово

Вимова

alokeˊre

Походження

gjennom engelsk, fra senlatin allocare; av latin ad ‘til’ og locus ‘sted’

Значення та вживання

dele ut;

attributt

іменник середній

Походження

fra latin egentlig perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’

Значення та вживання

  1. i filosofi: grunnegenskap
  2. symbolsk kjennemerke
    Приклад
    • hammeren er Tors attributt
  3. konkret kjennemerke
    Приклад
    • fysiske attributter
    • spøkefullt:
      • kvinnelige attributterbryster
  4. i språkvitenskap: adjektiv eller adjektivisk ledd som står direkte knyttet til et substantiv for å bestemme det nærmere innholdsmessig