Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

styremakt, styresmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

regjerende, administrerende myndighet, øvrighet

samfunnsmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

makt (og makthavere) i et samfunn;

jamfør styresmakt og statsmakt

Eksempel

tilpasse seg samfunnsmakten;
erobring av samfunnsmakten

lovgivningsmakt, lovgiingsmakt, lovgivingsmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

styresmakt som vedtar lover
makt, myndighet til å vedta lover

sentralmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sentral styresmakt;
sentralisert makt
Eksempel
- sentralmakten i Oslo;
- kjempe mot sentralmakten i partiet
i bestemt form flertall: fellesbetegnelse for Tyskland, Østerrike-Ungarn, Bulgaria og Det osmanske riket i tiden før og under første verdenskrig

myndighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

myndig (2) oppførsel;
autoritet, makt (1), fullmakt (1)
Eksempel
- opptre med myndighet;
- ha myndighet til å gjøre noe;
- hvem har den avgjørende myndighet?
- bevilgende og lovgivende myndighet;
- det har du ingen myndighet til
i flertall: styresmakt;
offentlig instans;
øvrighet
Eksempel
- her må myndighetene ta ansvar!
- de kommunale myndigheter

revolt

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør revoltere

Betydning og bruk

væpnet oppstand eller motstand mot styresmakt;