Bokmålsordboka
sentralmakt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sentralmakt | sentralmakten | sentralmakter | sentralmaktene |
| hunkjønn | ei/en sentralmakt | sentralmakta | ||
Betydning og bruk
- sentral styresmakt;sentralisert makt
Eksempel
- sentralmakten i Oslo;
- kjempe mot sentralmakten i partiet
- i bestemt form flertall: fellesbetegnelse for Tyskland, Østerrike-Ungarn, Bulgaria og Det osmanske riket i tiden før og under første verdenskrig