Bokmålsordboka
lovgivningsmakt, lovgiingsmakt, lovgivingsmakt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en lovgiingsmakt | lovgiingsmakten | lovgiingsmakter | lovgiingsmaktene |
| en lovgivingsmakt | lovgivingsmakten | lovgivingsmakter | lovgivingsmaktene | |
| en lovgivningsmakt | lovgivningsmakten | lovgivningsmakter | lovgivningsmaktene | |
| hunkjønn | ei/en lovgiingsmakt | lovgiingsmakta | lovgiingsmakter | lovgiingsmaktene |
| ei/en lovgivingsmakt | lovgivingsmakta | lovgivingsmakter | lovgivingsmaktene | |
| ei/en lovgivningsmakt | lovgivningsmakta | lovgivningsmakter | lovgivningsmaktene | |
Betydning og bruk
- styresmakt som vedtar lover
- makt, myndighet til å vedta lover