Bokmålsordboka
opprør
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et opprør | opprøret | opprør | opprøraopprørene |
Походження
av lavtysk rør; beslektet med røre (2Значення та вживання
- organisert motstand, ofte voldelig, mot styresmaktene
Приклад
- folket gjorde opprør mot juntaen;
- det var et væpnet opprør
- protest mot autoritet eller norm
Приклад
- punken var et opprør mot de konservative;
- ungdommens opprør mot foreldrene
- sterk reaksjon eller sinnsstemning;uro
Приклад
- salen var i fullt opprør;
- nyheten satte sinnet hennes i sterkt opprør