Розширений пошук

36 результатів

Словник букмола 36 oppslagsord

støy

іменник чоловічий

Походження

av støye

Значення та вживання

uønsket eller ubehagelig lyd, bråk (2, spetakkel
Приклад
  • være plaget av støy fra trafikken;
  • støy fra naboleiligheten;
  • lage støy;
  • støy og spetakkel

støye

дієслово

Походження

fra lavtysk

Значення та вживання

  1. bråke (2, lage spetakkel
    Приклад
    • ungene lo og støyet;
    • motoren støyer noe forskrekkelig
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Приклад
    • en støyende latter;
    • vekke støyende munterhet

ømfintlighet

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

  1. det å være ømfintlig
    Приклад
    • ømfintlighet for støy
  2. forsiktighet
    Приклад
    • en sak som må behandles med stor ømfintlighet

trafikkstøy

іменник чоловічий

Значення та вживання

støy fra trafikk (1), særlig fra biltrafikk

unødig

прикметник

Значення та вживання

som ikke er nødvendig eller nyttig (og som en dermed bør unngå);
grunnløs, overflødig
Приклад
  • skape unødig engstelse;
  • unngå unødig risiko for brann;
  • dyr som blir påført unødige lidelser
  • brukt som adverb:
    • arbeidet skapte unødig mye støy

øredøvende

прикметник

Значення та вживання

fylt med støy;
larmende
Приклад
  • et øredøvende spetakkel

ørebeskytter

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. bøyle til å spenne over hodet med dekke for ørene til vern mot støy
  2. bredt bånd eller bøyle med klaffer til å verne ørene mot kulde

stressfaktor

іменник чоловічий

Значення та вживання

omstendighet som skaper stress (1);
jamfør faktor (2)
Приклад
  • støy kan være en stressfaktor

spetakkel

іменник середній

Походження

fra tysk; av latin spectaculum ‘syn, skuespill’

Значення та вживання

  1. støy, bråk, leven
    Приклад
    • et svare spetakkel;
    • lage spetakkel
  2. underlig syn eller framtoning
    Приклад
    • gå der som et annet spetakkel

eksponere

дієслово

Походження

fra latin ‘sette, stille ut’

Значення та вживання

  1. vise fram;
    Приклад
    • eksponere sine ferdigheter;
    • eksponere en vare;
    • mange unge har lav terskel for å eksponere seg selv offentlig
  2. (la) være omgitt og påvirkes av;
    Приклад
    • ikke eksponer mobiltelefonen for sterk varme og sollys;
    • bli eksponert for helseskadelige faktorer som støy, lys, stråling, gass eller smitte;
    • barn lærer morsmålet ved å bli eksponert for språket
  3. la lys virke på film eller sensor ved fotografering
    Приклад
    • eksponere en film