Розширений пошук

46 результатів

Словник букмола 46 oppslagsord

sesong

іменник чоловічий

Походження

gjennom fransk saison ‘årstid’, ‘såtid’; fra latin, av serere ‘så’

Значення та вживання

  1. periode eller årstid for et bestemt arbeid, en bestemt virksomhet eller en tilbakevendende prosess
    Приклад
    • sesong for skreifiske;
    • skiløperne våre har alt begynt sesongen
  2. rekke av episoder i en tv-serie
    Приклад
    • de ventet spent på sesong fire

vårsesong

іменник чоловічий

Значення та вживання

sesong (1) i vårhalvåret
Приклад
  • fotballaget hadde en god vårsesong

tyvfisker, tjuvfisker

іменник чоловічий

Значення та вживання

person som fisker uten fiskekort eller utenfor sesong

spillesesong, spellesesong

іменник чоловічий

Значення та вживання

sesong (1) da teatrene spiller eller serien i en idrett pågår

skisesong

іменник чоловічий

Значення та вживання

tid på året da en kan gå på ski;
jamfør sesong (1)
Приклад
  • nå venter vi bare på skisesongen

få fornyet tillit

Значення та вживання

få fortsette i samme posisjon, stilling eller gruppe som før;
bli gjenvalgt;
Se: fornye
Приклад
  • få fornyet tillit i regjering;
  • treneren fikk fornyet tillit etter forrige sesong

dryle på

Значення та вживання

arbeide (videre) med høy intensitet;
fortsette ivrig;
kjøre på;
Se: dryle
Приклад
  • motivasjon til å dryle på med ny sesong

dryle

дієслово

Значення та вживання

  1. kaste eller sparke hardt og målrettet;
    Приклад
    • dryle ballen i mål;
    • dryle frisbeen av gårde
  2. føre hardt mot eller ned i;
    Приклад
    • de drylte løs på hverandre;
    • få hodet drylt ned i asfalten;
    • dryle toalettveska ned i den fulle kofferten
  3. bevege seg raskt
    Приклад
    • de drylte av gårde på hver sin sykkel

Фіксовані вирази

  • dryle på
    arbeide (videre) med høy intensitet;
    fortsette ivrig;
    kjøre på
    • motivasjon til å dryle på med ny sesong
  • dryle til
    slå eller sparke hardt
    • det var like før vi drylte til hverandre i trynet;
    • dryle til ballen

fornye

дієслово

Походження

av for- (2 og ny (2

Значення та вживання

  1. gjøre ny igjen, bytte ut
    Приклад
    • fornye møblementet;
    • fornye maskinene
    • brukt som adjektiv:
      • etter fornyet overveielse;
      • med fornyet kraft la de i vei;
      • se på noen med fornyet interesse
  2. etablere på nytt;
    gjøre gyldig på nytt;
    Приклад
    • fornye et vennskap;
    • fornye en kontrakt;
    • passet må fornyes hvert tiende år

Фіксовані вирази

  • fornye seg
    gi seg selv et nytt utseende, innhold, preg eller lignende
    • fornye seg hos frisøren;
    • miste evnen til å fornye seg;
    • bli tvunget til å fornye seg
  • få fornyet tillit
    få fortsette i samme posisjon, stilling eller gruppe som før;
    bli gjenvalgt
    • få fornyet tillit i regjering;
    • treneren fikk fornyet tillit etter forrige sesong

bite

дієслово

Походження

norrønt bíta

Значення та вживання

  1. sette tennene i
    Приклад
    • bite negler;
    • hunden bet meg;
    • bli bitt av mygg
  2. lage (noe) eller nå et resultat med å bite (1)
    Приклад
    • bite hull i noe
  3. om fisk: ta agnet
    Приклад
    • fisken biter
  4. om skarp redskap: ha evne til å skjære eller hogge
    Приклад
    • ljåen biter godt
  5. forårsake smerte;
    trenge inn
    Приклад
    • kulda biter

Фіксовані вирази

  • bite fra seg
    forsvare seg, ta igjen
    • laget kommer til å bite godt fra seg i kommende sesong
  • bite hodet av all skam
    undertrykke skamfølelsen
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noe en ikke liker
  • bite i gresset
    tåle nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i seg
    undertrykke, holde tilbake
    • hun måtte bite i seg all stolthet
  • bite på
    1. la seg narre
      • de bet på spøken
    2. ha virkning på
      • alderen biter ikke på henne
  • bite seg fast
    sette seg fast;
    bli værende
    • arbeidsledigheten vil bite seg fast på et høyt nivå
  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • bite tennene sammen
    ta seg sammen;
    holde ut
  • noe å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffe og noe å bite i
  • når krybben er tom, bites hestene
    knappe kår volder strid