Розширений пошук

63 результатів

Словник букмола 63 oppslagsord

rope

дієслово

Походження

trolig fra tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Значення та вживання

bruke sterk stemme, skrike, kalle
Приклад
  • rope om hjelp;
  • rope hurra;
  • rope på en;
  • rope opp;
  • rope ut noe;
  • rope på høyere lønnkreve;
  • som man roper i skogen, får man svarfå svar på tiltale

utbryte

дієслово

Значення та вживання

  1. plutselig si eller rope
    Приклад
    • hurra! utbrøt forsamlingen
  2. plutselig oppstå;
    Приклад
    • det utbrøt brann i natt

rope ulv

Значення та вживання

slå alarm;
Se: ulv
Приклад
  • det er for tidlig å rope ulv, men utviklingen går feil vei;
  • en skal vokte seg for å rope ulv, ulv i utide

ulv

іменник чоловічий

Походження

norrønt ulfr

Значення та вживання

rovdyr av hundefamilien med gråhvit eller gråbrun pels;
Canis lupus
Приклад
  • få øye på en ulv;
  • ulven tar elg;
  • ulvens hyl;
  • norsk ulv

Фіксовані вирази

  • den store, stygge ulven
    det største problemet
    • prøve å framstille motstanderen som den store, stygge ulven;
    • strømutgifter er den store, stygge ulven for små bedrifter
  • ensom ulv
    person som holder seg for seg selv
  • kaste til ulvene
    sette i en krevende situasjon eller møte en vanskelig motstander
    • debutanten ble kastet til ulvene mot serielederen
  • rope ulv
    slå alarm
    • det er for tidlig å rope ulv, men utviklingen går feil vei;
    • en skal vokte seg for å rope ulv, ulv i utide
  • sulten som en ulv
    svært sulten
  • tute med de ulver som er ute
    gjøre som dem en omgås
  • ulv i fåreklær
    uredelig person som forsøker å spille harmløs
    • hun virker forsiktig, men er virkelig en ulv i fåreklær

som man roper i skogen, får man svar

Значення та вживання

en får den behandlingen en har gjort seg fortjent til;
Se: rope, skog

skrike ut

Значення та вживання

rope ut;
Se: skrike

kalle

дієслово

Походження

norrønt kalla

Значення та вживання

  1. rope (på);
    Приклад
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Приклад
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Приклад
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Приклад
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Фіксовані вирази

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet;
      • de ble kalt opp over radio
  • kalle ut
    gi ordre om å møte;
    utkalle
    • alt tilgjengelig mannskap ble kalt ut

skrike 2

дієслово

Походження

lydord

Значення та вживання

  1. utstøte høye, skingrende lyder;
    hyle, yle
    Приклад
    • skrike høyt av smerte
  2. gråte høyt
    Приклад
    • småbarn skriker når de er sultne
  3. bruke sterk stemme, særlig for å bli hørt eller uttrykke sterk følelse;
    Приклад
    • skrike om hjelp;
    • skrike i munnen på hverandre
  4. gi fra seg en høy og skjærende eller pipende lyd;
    Приклад
    • porten skrek på hengslene;
    • stormen skrek rundt huset
  5. i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;
    jamfør skrikende
    Приклад
    • nøden skrek mot oss;
    • farger skrek imot oss

Фіксовані вирази

  • skrike opp
    gi høylytt uttrykk for noe
  • skrike ut
    rope ut

прийменник

Походження

av norrønt upp á ‘opp på’

Значення та вживання

  1. brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
    Приклад
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på sofaen;
    • lese på senga;
    • bildet henger på veggen;
    • stå på en liste;
    • få varene levert på døra
  2. brukt om plassering i noe
    Приклад
    • det er kaffe på kanna;
    • ha penger på lomma
  3. brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
    Приклад
    • bo på landet;
    • være ute på sjøen
  4. brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
    Приклад
    • bo på Senja;
    • sykehuset på Gjøvik
  5. brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
    Приклад
    • gå på kino;
    • begynne på skolen;
    • være ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Приклад
    • stå på beina;
    • vaske seg på hendene;
    • ha hår på brystet
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Приклад
    • gå på ski;
    • sette seg på sykkelen;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
    Приклад
    • taket på huset;
    • bladene på planten;
    • butikken på hjørnet;
    • enden på visa
  9. brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
    Приклад
    • høyden på bygget;
    • fargen på veggen;
    • størrelsen på beløpet
  10. brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
    Приклад
    • gleden er på min side;
    • ta på seg et oppdrag;
    • føle noe på seg;
    • hilse på noen;
    • være kyndig på flere felter;
    • holde seg på et høyt nivå;
    • du må høre på meg;
    • vent på meg!
  11. brukt i tidsuttrykk
    Приклад
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dager;
    • gjøre noe på en time;
    • de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
    • jeg har ikke vært der på mange år
  12. brukt for å indikere en rekke;
    Приклад
    • gang på gang;
    • tusener på tusener
  13. brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
    Приклад
    • på egen bekostning;
    • be noen på middag;
    • være på flukt;
    • klare seg på et vis;
    • spille på et instrument;
    • ta fisk på garn;
    • kjøre på høygir;
    • kreve husleie på forskudd;
    • lese bøker på engelsk;
    • spille et stykke på oppfordring fra publikum
  14. med hensyn til
    Приклад
    • god på smak;
    • på godt og vondt;
    • er du sikker på det?
  15. ved hjelp av
    Приклад
    • gå på bensin;
    • konkurrere på service
  16. brukt ved tallstørrelser
    Приклад
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr;
    • en tekst på maksimum 100 sider
  17. brukt ved fordeling
    Приклад
    • det ble 200 kr på hver
  18. brukt ved bevegelse eller flytting av noe
    Приклад
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
    mot
    Приклад
    • rope på noen;
    • se på tv;
    • de titter på hverandre
  20. brukt som verbalpartikkel
    Приклад
    • drive på med noe;
    • det fryser på;
    • det stod ikke lenge på;
    • det tok hardt på;
    • skru på lyset;
    • slå på radioen;
    • kan jeg få sitte på med deg?
  21. brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
    Приклад
    • kle på seg;
    • ha på seg varme klær;
    • la vente på seg;
    • hun har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Приклад
    • lyset er på;
    • tv-en står på

Фіксовані вирази

  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ligne på
    se ut som
    • hun ligner på moren sin
  • på forhånd
    i forveien;
    tidligere, før
    • beregne noe på forhånd;
    • det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skjeve
    • på skrå;
      på skakke
      • stolpene står på skjeve
    • på uheldig og uønsket måte
      • alt går på skjeve
  • på tverke
    skjevt, upassende, ubeleilig
    • dette går rett på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • være på
    med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
    • hun er alltid på
  • være på'n
    være i aktivitet
    • i morgen er det på’n igjen;
    • hun var tidlig på’n 17. mai

mye

прикметник

Походження

norrønt mykit, mikit, av mikill ‘stor’; jamfør meget (2, mer og mest

Значення та вживання

  1. som fins i stor mengde eller i sterk grad
    Приклад
    • mye bær;
    • mye regn;
    • mye arbeid;
    • blir det mye bry for deg?
    • det fikk du ikke mye glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengde, stor del (av);
    mange (ting)
    Приклад
    • spise mye;
    • dobbelt så mye;
    • det er ikke mye som skal til;
    • det er ikke mye å rope hurra for;
    • hun sier ikke så mye;
    • mye kunne ha vært gjort annerledes;
    • mye av pengene er borte;
    • mye for pengene;
    • ville det være for mye forlangt?
    • hvor mye koster det?
    • hvor mye er klokka?
  3. brukt som adverb: i høy grad;
    sterkt, ofte
    Приклад
    • det varierer mye;
    • vi omgås mye;
    • du må hilse så mye!
    • det koster for mye;
    • han har vært her mye i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb i komparativ: i høy grad, svært
    Приклад
    • mye bedre;
    • jeg vil mye heller være hjemme
  5. brukt i streng og irettesettende tiltale
    Приклад
    • nå kommer du, så mye du vet det!

Фіксовані вирази

  • for mye av det gode
    for stor mengde av noe som i utgangspunktet er ønskelig
  • for mye og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mye eller for lite av noe
  • gjøre mye av seg
    gjøre seg bemerket
    • de gjør mye av seg i nabolaget
  • ha mye å si
    være viktig, ha stor innflytelse
  • mangt og mye
    mange forskjellige ting
    • de fortalte mangt og mye
  • mye skrik og lite ull
    • store anstrengelser uten nyttige resultater
    • mye oppstyr uten særlig grunn
  • mye til kar
    svært til kar, en grepa kar
  • mye vil ha mer
    har en oppnådd mye, vil en ofte ha mer
  • så mye mer som
    særlig fordi
  • så mye som
    brukt sammen med nektelse: engang (2)
    • hun gikk uten så mye som å takke