Bokmålsordboka
vræle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vræle | vræler | vrælte | har vrælt | vræl! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
vrælt + substantiv | vrælt + substantiv | den/det vrælte + substantiv | vrælte + substantiv | vrælende |
Opphav
kanskje beslektet med våle lydordBetydning og bruk
skrike, gråte høyt, gaule
Eksempel
- vræle av sinne