Розширений пошук

100 результатів

Словник букмола 100 oppslagsord

preg

іменник середній

Походження

av prege

Значення та вживання

  1. framtredende form, utseende, egenart eller karakter
    Приклад
    • sette sitt preg på noe
  2. mønster som er stemplet inn på mynt eller lignende

Фіксовані вирази

  • bære preg av
    vitne om
    • talen bar preg av engasjement

prege

дієслово

Походження

fra tysk; beslektet med brekke (2

Значення та вживання

  1. sette sitt preg på;
    forme;
    jamfør preget
    Приклад
    • være med og prege arbeidsmiljøet;
    • ansiktet var preget av motgang og slit;
    • tapet av datteren preger dem fremdeles;
    • skandalen har preget nyhetsbildet de siste ukene
  2. Приклад
    • prege mynter

vidunderlig

прикметник

Значення та вживання

som minner om eller har preg av et vidunder (1);
som vekker sterke og gode følelser;
Приклад
  • ha en vidunderlig utsikt;
  • oppleve noe vidunderlig
  • brukt som adverb:
    • en vidunderlig vakker morgen;
    • bollene smaker vidunderlig

tyskhet

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

tysk preg;
tysk påvirkning
Приклад
  • idealene om tyskhet

ustøhet

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

det å være ustø
Приклад
  • være plaget av kroppslig ustøhet;
  • rettskrivingen bærer preg av ustøhet

usentimental

прикметник

Значення та вживання

Приклад
  • holde en usentimental tale;
  • ta avskjed på en usentimental måte

vanemessig

прикметник

Значення та вживання

som har preg av eller skyldes vane (1)

valør

іменник чоловічий

Походження

fra fransk; av latin valere ‘være verdt’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • frimerket hadde en valør på 25 kroner
  2. Приклад
    • male landskap i grønne valører
  3. preg av en viss stil;
    Приклад
    • ordene ‘barn’ og ‘avkom’ har ulik valør

selvdyrking 1, sjøldyrking 1

іменник жіночий або чоловічий

selvdyrkelse, sjøldyrkelse

іменник чоловічий

Значення та вживання

det å sette seg selv svært høyt
Приклад
  • boka bærer preg av forfatterens uhemmede selvdyrking

æreløs, ærelaus

прикметник

Значення та вживання

  1. som har eller gir liten aktelse eller verdighet
    Приклад
    • et æreløst yrke;
    • få en æreløs slutt
  2. som bærer preg av lite følelse for hva som sømmer seg;
    Приклад
    • et æreløst menneske;
    • en æreløs framferd