Avansert søk

88 treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

konflikt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av confligere ‘støte sammen’

Betydning og bruk

  1. strid mellom personer, grupper eller stater;
    sammenstøt
    Eksempel
    • løse en konflikt;
    • en langvarig konflikt med sjefen;
    • det er væpnet konflikt mellom de to landene
  2. uoverensstemmelse, motsetning
    Eksempel
    • komme i konflikt med sin egen overbevisning;
    • vedtaket var i konflikt med det opprinnelige forslaget

bære ved til bålet

Betydning og bruk

handle eller ytre seg på en måte som øker konflikt eller sinne;
Se: ved

ryke opp i

Betydning og bruk

havne eller komme i konflikt;
Se: ryke
Eksempel
  • det røk opp i en voldsom krangel

stryke noen medhårs

Betydning og bruk

behandle noen med forsiktighet for å unngå konflikt eller misnøye;
Eksempel
  • han smisker aldri og stryker ingen medhårs

løse seg

Betydning og bruk

Se: løse
  1. om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
    Eksempel
    • sukker løser seg i varmt vann
  2. om konflikt, problem eller lignende: bli fjernet eller gå i orden
    Eksempel
    • konflikten løste seg

fornekte seg

Betydning og bruk

avvike fra sin normale atferd;
handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet;
Eksempel
  • partiet fornekter seg ikke;
  • hun må fornekte seg selv

sitte med svarteper

Betydning og bruk

også i overført betydning: være den tapende part (etter konflikt eller lignende);

åpent sår

Betydning og bruk

Se: åpen
  1. sår som ikke har fått skorpe
  2. vond konflikt

støte an mot

Betydning og bruk

komme i konflikt med;
Se: støte

spisse seg til

Betydning og bruk

om konflikt eller tilstand: bli mer spent eller alvorlig;
tilspisse seg;
Se: spisse