Bokmålsordboka
stillingskrig
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en stillingskrig | stillingskrigen | stillingskriger | stillingskrigene |
Значення та вживання
- krig som begge parter fører fra faste stillinger
Приклад
- første verdenskrig ble en stillingskrig
- i overført betydning: fastlåst situasjon;konflikt der ingen av partene vil ta initiativ til en løsning
Приклад
- det er en stillingskrig mellom regjeringen og opposisjonen