Bokmålsordboka
konflikt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konflikt | konflikten | konflikter | konfliktene |
Opphav
fra latin , av confligere ‘støte sammen’Betydning og bruk
- strid mellom personer, grupper eller stater;sammenstøt
Eksempel
- løse en konflikt;
- en langvarig konflikt med sjefen;
- det er væpnet konflikt mellom de to landene
- uoverensstemmelse, motsetning
Eksempel
- komme i konflikt med sin egen overbevisning;
- vedtaket var i konflikt med det opprinnelige forslaget