Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no, Cловник букмола та Словник нюношка

Розширений пошук

Простий пошук
Про розширений пошук
83 результатів

Словник букмола 83 oppslagsord

ja 1

іменник середній

Походження

norrønt já

Значення та вживання

  1. det å si ‘ja’ eller på annen måte uttrykke samtykke, enighet eller aksept
    Приклад
    • stamme fram et ja;
    • gi noen sitt ja;
    • få ja på tilbudet
  2. stemme (1, 3) eller flertall av stemmer for et forslag
    Приклад
    • et ja til oljeboring i nord
Сторінка статті

ja 2

вигук

Походження

norrønt já

Значення та вживання

  1. brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
    Приклад
    • kommer du? Ja;
    • ja takk;
    • Ola! Ja, her er jeg;
    • er du helt frisk? Ja da;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
    Приклад
    • løgn, ja det er ordet;
    • ja, så menn skal vi det;
    • seire, ja det skal vi!
  3. brukt sist i setning for å understreke et utsagn
    Приклад
    • riktig, ja!
    • var det du som gjorde det? Det var jeg, ja;
    • nå går det bra, ja
  4. brukt for å uttrykke tvil
    Приклад
    • ja, hvem vet;
    • ja, måtte du egentlig det?
    • ja, nei, sannelig om jeg vet
  5. brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
    Приклад
    • ja da, ja da, som du vil;
    • nå ja, la gå da
  6. brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
    Приклад
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innlede og framheve et utsagn
    Приклад
    • ja, du er meg en fin fyr;
    • ja, du kan bare prøve;
    • ja, du er nå lik deg selv;
    • ja, dette var store nyheter
  8. brukt for å uttrykke at en avslutter noe
    Приклад
    • ja, det var det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykke at en fastslår eller fastholder noe
    Приклад
    • ja, nå skal det bli godt med mat;
    • denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp;
    • ja, vi elsker dette landet
  10. brukt for å konstatere en kjensgjerning
    Приклад
    • ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe;
    • akk ja, vi begynner å bli gamle
  11. brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
    Приклад
    • hun var rolig, ja helt avslappet;
    • han var sint, ja rasende

Фіксовані вирази

  • si ja og amen
    være (veldig) enig i, gå med på noe
    • de sa ja og amen til alt hun foreslo
  • si ja og ha
    ikke (ville) gi noe tydelig svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbudet;
    • alle de inviterte har takket ja
Сторінка статті

men 3

сурядний сполучник

Походження

fra svensk og dansk, samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’; samme opprinnelse som med (2

Значення та вживання

  1. brukt til å sideordne ord, setningsledd eller setninger som uttrykker motsetning, innvending, innskrenkning eller lignende
    Приклад
    • han er ikke lys, men mørk;
    • jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
    • hun arbeider langsomt, men nøyaktig
  2. brukt for å uttrykke at noe er tilfelle til tross for det som er nevnt før;
    og likevel
    Приклад
    • lite, men godt;
    • sist, men ikke minst
  3. brukt til å innlede en forklaring, en begrunnelse, et vilkår eller en forutsetning, ofte som et brudd på sammenhengen:
    Приклад
    • ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken;
    • unnskyld at jeg forstyrrer, men kan jeg stille noen spørsmål;
    • beklager, men sånn er det bare;
    • det går bra, men ikke la det gjenta seg
  4. brukt i utrop som uttrykker undring, oppfordring, utålmodighet eller lignende
    Приклад
    • men i all verden, hva er dette?
    • men ta da ikke slik på vei!
    • men så ta deg sammen da, mann!

Фіксовані вирази

  • men, men
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    pytt (2
Сторінка статті

eller

сурядний сполучник

Походження

norrønt ella(r), elliga(r), opprinnelig ‘av annen skikkelse, på annen måte’

Значення та вживання

  1. brukt til å sideordne to ledd som står for gjensidig utelukkende alternativer
    Приклад
    • pengene eller livet;
    • nå eller aldri;
    • et være eller ikke være
  2. brukt til å sideordne to eller flere ledd som står for nokså likeverdige alternativer
    Приклад
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • feste noe med en knapp eller lignende
  3. brukt til å binde sammen to ledd som betyr det samme
    Приклад
    • ingen hvisking eller tisking;
    • Bibelen eller Den hellige skrift
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykke at det finnes et annet, men ofte mindre sannsynlig, alternativ
    Приклад
    • går det bra, eller?
    • klar for ferie, eller?

Фіксовані вирази

  • enten … eller …
    1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
      • enten i dag eller i morgen;
      • enten går det, eller så går det ikke;
      • enten Per eller Ola eller Kjell
    2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
      • vi blir med enten det blir sol eller regn;
      • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne
Сторінка статті

under tvil

Значення та вживання

brukt etter en vurdering merket av usikkerhet eller uenighet;
Se: tvil
Приклад
  • de stemte ja under tvil
Сторінка статті

tvil

іменник чоловічий

Походження

fra lavtysk; beslektet med tve- og tvi-

Значення та вживання

usikkerhet (om hva som er rett, best, sant eller lignende);
Приклад
  • det hersker sterk tvil om dette;
  • han er i tvil om han skal takke ja til tilbudet;
  • det er ikke tvil i min sjel om at dette er det rette;
  • skifte mellom tvil og tro

Фіксовані вирази

  • dra/trekke i tvil
    ikke være overbevist om noe;
    tvile på noe eller noen
    • motivet hennes ble dratt i tvil;
    • trekke rapporten i tvil
  • feie all tvil til side
    overbevise (noen) helt om noe
  • ha sine tvil
    være usikker;
    tvile
  • heve over all tvil
    være helt sikkert
    • det er hevet over all tvil at hun er den beste kandidaten
  • la tvilen komme tiltalte til gode
    la de usikre momentene avgjøre en sak til fordel for den som har mest å tape
  • reise tvil
    skape tvil eller mistro om noe
  • så tvil om
    skape tvil eller usikkerhet om noe
    • de sår tvil om planen har noe for seg
  • under tvil
    brukt etter en vurdering merket av usikkerhet eller uenighet
    • de stemte ja under tvil
  • uten tvil
    helt sikkert
    • dette er uten tvil den beste løsningen
Сторінка статті

til 2

прийменник

Походження

norrønt til

Значення та вживання

  1. brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
    Приклад
    • jeg kjørte til byen;
    • vi skal reise til Tromsø;
    • du må gå til tannlegen;
    • jeg skal følge deg til døra;
    • de dro fra sted til sted;
    • hun spilte ballen til keeperen
    • brukt som adverb:
      • publikum strømmet til;
      • mange kom til for å hjelpe
  2. brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
    Приклад
    • du må ta av til venstre;
    • jeg våknet til en ny dag;
    • hun snudde ryggen til meg;
    • han nikket til naboen;
    • huset har utsikt til sjøen;
    • vi stod ansikt til ansikt
  3. brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
    Приклад
    • hun kommer til å bli til noe stort;
    • de så tegn til bedring;
    • trollet ble til stein
    • brukt som adverb:
      • pasienten friskner til;
      • dammen fryser til
  4. brukt for å uttrykke tilstand
    Приклад
    • de står til rådighet;
    • huset er til leie;
    • mange var til stede
    • brukt som adverb:
      • butikken holder til i sentrum;
      • hvordan står det til med dere?
  5. brukt for å uttrykke et intervall
    Приклад
    • krigen varte fra 1940 til 1945;
    • hun jobber fra ni til fem;
    • vinden vekslet fra frisk bris til liten kuling;
    • turen tar to til tre timer;
    • barna er fra seks til åtte år
  6. brukt for å uttrykke grense for noe
    Приклад
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • jeg stod i vann til knærne;
    • summen er avgrenset oppover til kr 70 000;
    • vi lovet å elske og ære hverandre til døden skiller oss at
  7. brukt om tid og tidspunkt
    Приклад
    • alt til sin tid;
    • de begynner på skolen til høsten;
    • jeg er ferdig til 17. mai;
    • skal vi møtes i morgen til samme tid?
    • jeg forstår meg ikke på ungdommen nå til dags;
    • slik har det vært til alle tider
  8. brukt for å uttrykke formål
    Приклад
    • studentene leste til eksamen;
    • han har fått en bok til gjennomsyn;
    • dette er et redskap til å grave med;
    • det ringte inn til skoletimen;
    • vi kledde oss til fest;
    • jeg har til hensikt å dra tidlig;
    • jeg prøvde å utnytte situasjonen til egen fordel
  9. brukt for å uttrykke evne eller mulighet
    Приклад
    • denne døra er til å låse;
    • snart er han i stand til å sykle alene;
    • heldigvis hadde hun mot til å si ifra
  10. brukt for å uttrykke årsak
    Приклад
    • han hadde god grunn til å gråte;
    • slurv var årsaken til ulykken;
    • hun var til stor glede for foreldrene
  11. brukt for å uttrykke forbindelse
    Приклад
    • du hører til hos oss;
    • han knyttet seg til stefaren;
    • hun er veldig bundet til bestemoren;
    • de tar gjerne en dram til maten;
    • det ligger til slekta
  12. brukt for å uttrykke sammenligning
    Приклад
    • du er for liten til å være oppe så lenge;
    • maten er for god til å kastes;
    • han er flink til å være nybegynner
  13. brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
    Приклад
    • har du nøkkel til kontoret?
    • han er far til to;
    • det er hunden til naboen
  14. brukt i en del i faste uttrykk med genitiv
    Приклад
    • det er på tide å gå til sengs;
    • vi satt lenge til bords;
    • i påsken skal vi til fjells;
    • vi klarer ikke å gjøre alle til lags;
    • de har bare maskinen til låns;
    • hytta er til salgs;
    • kjøretøyet gikk like godt både til lands og til vanns;
    • dette får vi ha til gode;
    • heldigvis kom brillene mine til rette

Фіксовані вирази

  • få til
    greie, lykkes med, oppnå
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
  • slå til
    1. gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    3. hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    5. akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    6. gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • vise til
    peke på;
    oppgi (som kilde eller lignende)
    • jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
    • de kunne vise til svært gode resultater;
    • han viser til Fønhus’ bøker
  • være til
    finnes, eksistere;
    forekomme
    • reglene er til for å følges;
    • bøkene er bare til pynt;
    • gleden over bare å være til
Сторінка статті

sann 1

прикметник

Походження

norrønt sannr

Значення та вживання

  1. som stemmer med virkeligheten;
    riktig, korrekt
    Приклад
    • en sann historie;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • Lise pluss Per er sant;
    • er det sant at bygget er revet?
    • gi et sannere bilde av noe
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når en brått kommer på eller tar seg i noe
    Приклад
    • det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
  3. ekte, virkelig
    Приклад
    • den eneste sanne Gud;
    • ha en sann glede av noe;
    • en sann venn;
    • det var et sant virvar
  4. brukt i forsikringer og eder
    Приклад
    • det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
  5. brukt i uttrykk for overraskelse
    Приклад
    • nei, det er ikke sant!
  6. ærlig, oppriktig
    Приклад
    • vær sann og tro mot deg selv

Фіксовані вирази

  • ikke sant
    1. brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    2. brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
  • sant for dyden!
  • sant å si
    oppriktig talt
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er
Сторінка статті

sann 2

прислівник

Походження

av sann (1

Значення та вживання

brukt som en slags bekreftelse eller forsikring etter et utsagn
Приклад
  • det er ikke så greit, sann;
  • akk ja, sann

Фіксовані вирази

  • hei sann
    1. brukt for å uttrykke munterhet, overraskelse, lystighet, fart eller lignende;
      jamfør hei (2, 2)
      • hei sann, dette gikk fort;
      • hei sann, hva er dette?
      • hei sann og hopp sann
    2. brukt som hilsen eller tilrop;
      hei (2, 1)
      • hei sann, hyggelig å treffe deg;
      • hei sann, mamma
  • oi sann
    brukt for å uttrykke overraskelse
    • oi sann, det hadde jeg glemt;
    • oi sann, han kjørte visst på rødt lys
  • pytt sann
    brukt for å uttrykke at en er likeglad eller at noe er lite viktig
    • men pytt sann, dette kan skje den beste;
    • pytt sann, det var verdt forsøket
Сторінка статті

ville 2

дієслово

Походження

norrønt vilja

Значення та вживання

  1. brukt som selvstendig verb: ha lyst til;
    ønske
    Приклад
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • hun ville at du skal komme;
    • jeg vil hjem;
    • gjør som du vil;
    • nå vil jeg ikke mer;
    • jeg har villet dette lenge
    • brukt som adjektiv:
      • en villet fornærmelse;
      • dette er villet politikk
  2. brukt som selvstendig verb: ha til hensikt;
    forsøke å oppnå
    Приклад
    • hvor vil du med dette?
    • jeg vet ikke hva de vil oss;
    • hva vil dere her?
    • det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
  3. ha lyst til eller på;
    ønske
    Приклад
    • de verken kunne eller ville hjelpe oss;
    • vil dere ha litt kaffe?
    • jeg vil vite hvor du har vært;
    • nå vil jeg gå og legge meg;
    • hun vil gjøre det skikkelig;
    • når vil du møtes?
    • vi vil gjerne komme på besøk snart
  4. brukt om framtid: komme til å (1)
    Приклад
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det;
    • han vil klare seg helt fint;
    • det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
  5. brukt om tenkte tilfeller:
    Приклад
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du ha gjort?
    • hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb;
    • hva ville de tro om de så oss nå?
    • det ville vært trist om du ikke var der;
    • om hun bare ville elske meg tilbake!
  6. få til;
    Приклад
    • steinen ville ikke rikke seg;
    • klokka vil ikke gå lenger;
    • det vil seg ikke for dem
  7. brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
    Приклад
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • ja, det vil jeg tro;
    • du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?
Сторінка статті