Bokmålsordboka
amen 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et amen | amenet | amenamener | amenaamenene |
Opphav
substantivering av amen (2Betydning og bruk
Faste uttrykk
- si ja og amenvære (veldig) enig i, gå med på noe
- de sa ja og amen til alt hun foreslo
- sikkert som amen i kirkahelt sikkert, helt sant
- det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka