Розширений пошук

30 результатів

Словник букмола 30 oppslagsord

fullmakt

іменник чоловічий або жіночий

Походження

fra lavtysk; etter latin plenipotentia

Значення та вживання

  1. tillatelse, makt eller myndighet til å handle i en annens sted
    Приклад
    • få fullmakt til å ta avgjørelser på vegne av selskapet;
    • samle inn fullmakter fra alle styremedlemmene
  2. dokument som gir fullmakt (1)
    Приклад
    • har du fullmakt?
    • utstede fullmakt

fullmaktshaver

іменник чоловічий

Значення та вживання

person som har fått fullmakt (1)

per prokura

Значення та вживання

etter fullmakt;
forkorting p.p.;

akkreditere

дієслово

Вимова

akrediteˊre

Походження

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Значення та вживання

  1. gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
    Приклад
    • diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
    • flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
    • brukt som adjektiv:
      • akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
    Приклад
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanninger;
    • utføre tester på et akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv:
      • akkrediterte universiteter
  3. gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann

kommittere

дієслово

Значення та вживання

overdra verv;
gi fullmakt til å utføre noe

Фіксовані вирази

  • kommittere seg til
    gi bindende utsagn om

prokura

іменник чоловічий або середній

Походження

fra italiensk; av latin procurare ‘sørge for’

Значення та вживання

fullmakt til å forhandle på en annens vegne, fullmakt til å undertegne dokumenter
Приклад
  • ha prokura

Фіксовані вирази

  • per prokura
    etter fullmakt;
    forkorting p.p.

mandat

іменник середній

Походження

fra latin , av mandare ‘pålegge, gi i oppdrag’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ha mandat til å gjøre noe;
    • ha mandat fra styret
  2. arbeidsoppgave, oppdrag
    Приклад
    • nemnda har fått et vidt mandat
  3. verv som representant i en folkevalgt forsamling;
    plass på Stortinget eller lignende
    Приклад
    • partiet tapte et mandat ved siste valg;
    • nedlegge mandatet sitt
  4. styring, forvaltning, overhøyhet, særlig over tidligere kolonier

Фіксовані вирази

  • bundet mandat
    standpunkt som er avgjort på forhånd
    • møte med bundet mandat

fullmaktsbrev

іменник середній

Значення та вживання

parlamentær

іменник чоловічий

Походження

fra fransk

Значення та вживання

utsending som i krig har fått fullmakt til å forhandle

ombud

іменник середній

Походження

norrønt umboð ‘fullmakt’; jamfør bud

Значення та вживання

  1. verv som en blir valgt eller oppnevnt til
  2. person som innehar et ombud (1)