Bokmålsordboka
kommittere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kommittere | kommitterer | kommitterte | har kommittert | kommitter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kommittert + substantiv | kommittert + substantiv | den/det kommitterte + substantiv | kommitterte + substantiv | kommitterende |
Betydning og bruk
overdra verv;
gi fullmakt til å utføre noe
Faste uttrykk
- kommittere seg tilgi bindende utsagn om