Bokmålsordboka
mandat
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et mandat | mandatet | mandatmandater | mandatamandatene |
Походження
fra latin , av mandare ‘pålegge, gi i oppdrag’Значення та вживання
Приклад
- ha mandat til å gjøre noe;
- ha mandat fra styret
- arbeidsoppgave, oppdrag
Приклад
- nemnda har fått et vidt mandat
- verv som representant i en folkevalgt forsamling;plass på Stortinget eller lignende
Приклад
- partiet tapte et mandat ved siste valg;
- nedlegge mandatet sitt
- styring, forvaltning, overhøyhet, særlig over tidligere kolonier
Фіксовані вирази
- bundet mandatstandpunkt som er avgjort på forhånd
- møte med bundet mandat