Avansert søk

141 treff

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

ferd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ferð; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en ferd til det indre av Afrika
  2. Eksempel
    • hun var ærlig og redelig i all sin ferd
  3. med gammel akkusativ etter på:
    Eksempel
    • det er fare på ferdefare truer;
    • hva er på ferde?hva har hendt? hva skjer? hva gjelder det?
    • det har vært tyver på ferde;
    • være på ferdevære i aktivitet og gjøre (u)gagn
  4. Eksempel
    • brudeferd, gravferd

Faste uttrykk

  • fare sin siste ferd
    bli ført til graven

ferde 2

verb

Opphav

beslektet med ferd og ferdig

Betydning og bruk

gjøre ferdig, gjøre i stand, refleksivt:
Eksempel
  • ferde seg til

i sin vorden

Betydning og bruk

i ferd med å bli til;
Se: vorden
Eksempel
  • en kammermusikkfestival i sin vorden

slå sprekker

Betydning og bruk

i ferd med å ryke;
Se: sprekk
Eksempel
  • samholdet slår sprekker

skulle til

Betydning og bruk

Se: skulle
  1. være bruk for;
    trenges
    Eksempel
    • det er ikke lite som skal til
  2. være i ferd med
    Eksempel
    • hun skulle til å legge barna

nok er nok

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at noe er i ferd med å gå for langt;
Se: nok

i gjerde

Betydning og bruk

i ferd med å bli til eller ta form;
Se: gjerde

gå på dunken

Betydning og bruk

ta slutt, gå galt eller konkurs;
Se: dunk
Eksempel
  • forholdet er i ferd med å gå på dunken;
  • boligmarkedet gikk på dunken;
  • selskapet går på dunken

gå dunken

Betydning og bruk

gå til spille eller gå galt;
Se: dunk
Eksempel
  • maten gikk dunken;
  • karrieren er i ferd med å gå dunken;
  • klubben kunne gå dunken

dukke under

Betydning og bruk

gå til grunne;
Se: dukke
Eksempel
  • regimet er i ferd med å dukke under;
  • stadig flere bedrifter vil dukke under