Bokmålsordboka
ferdig
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| ferdig | ferdig | ferdige | ferdige |
Походження
norrønt ferðugr; trolig påvirket av lavtysk verdich med opprinnelig betydning ‘klar til ferd’Значення та вживання
- som er avsluttet, tilberedt, fullført eller i stand
Приклад
- maten er ferdig;
- det ferdige produktet;
- gjøre arbeidet ferdig;
- bli ferdig med oppvasken
- brukt som adverb
- være ferdig utdannet sykepleier
Приклад
- jeg er ferdig til å dra;
- klar, ferdig, gå!
- være ferdig til strid
- som etterledd i ord som
- gifteferdig
- gryteferdig
- utslitt, utmattet
Приклад
- hun var helt ferdig da hun kom i mål
- som er nær ved eller på nippet
Приклад
- ferdig til å sprekke
Фіксовані вирази
- fiks ferdighelt ferdig eller forberedt;
klar- legge fram en fiks ferdig pakkeløsning;
- de flytter inn i en fiks ferdig leilighet
- være ferdig medikke lenger gjøre, ha omgang med eller bry seg om;
ha lagt noe eller noen bak seg- jeg er ferdig med henne