Artikkelside

Bokmålsordboka

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en front	fronten	fronter	frontene

fra fransk; fra latin ‘panne’

forside (1), fasade (1)
Eksempel
- husets front;
- bilene kolliderte front mot front
fremste linje av en hær;
til forskjell fra flanke og rygg
Eksempel
- rykke fram på bred front;
- kjempe på vikende front
aksjonsgruppe
Eksempel
- danne en front mot;
- gjøre felles front mot
skillelinje mellom to luftmasser
- - kaldfront
  - polarfront
område med krig, fremste linje i kamp
Eksempel
- kjempe ved fronten
- - østfront
område, felt (2, sektor (3)
Eksempel
- på den sosiale fronten

ha front mot
være rettet mot; være i angrep mot
med front mot
vendt mot
på vikende front
på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende
epidemien er på vikende front