Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

diplomat

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk diplomate ‘person med fullmakt’; av diplom

Betydning og bruk

person som er offisiell representant for sin stat i en annen stat
person som går klokt og smidig fram, særlig i forhandlinger
Eksempel
- han er ingen diplomat

diplomatisk immunitet

Betydning og bruk

rett som en diplomat har til ikke å være underkastet oppholdsstatens myndigheter;

eksterritorialrett;

Se: diplomatisk

karrierediplomat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har valgt en karriere (1) som diplomat (1);

immunitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være uimottakelig for smitte;
det å være immun
Eksempel
- befolkningen mangler immunitet mot dette viruset
i jus: fritak fra ansvar eller straff for utenlandsk diplomat og (i visse tilfeller) innenlandsk parlamentsmedlem
Eksempel
- immunitet mot straffeforfølgelse;
- diplomatisk immunitet;
- parlamentarisk immunitet

diplomatisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder diplomati (1) og diplomater
Eksempel
- diplomatiske særrettigheter;
- diplomatiske kilder;
- ha diplomatisk status;
- land som Norge har diplomatisk forbindelse med
som opptrer klokt og smidig og på den måten unngår å såre, provosere eller utløse en konflikt
Eksempel
- et diplomatisk svar;
- hun er ikke videre diplomatisk
- brukt som adverb:
  opptre diplomatisk

Faste uttrykk

diplomatisk immunitet
rett som en diplomat har til ikke å være underkastet oppholdsstatens myndigheter;
eksterritorialrett

akkreditere

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Betydning og bruk

gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
Eksempel
- diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
- flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
- brukt som adjektiv
  akkreditert diplomat;
  akkrediterte pressefolk
gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
Eksempel
- bli akkreditert som universitet;
- akkreditere nye masterutdanninger;
- utføre tester på et akkreditert laboratorium
- brukt som adjektiv
  akkrediterte universiteter
gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann