Bokmålsordboka
diplomat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en diplomat | diplomaten | diplomater | diplomatene |
Opphav
av fransk diplomate ‘person med fullmakt’; av diplomBetydning og bruk
- person som er offisiell representant for sin stat i en annen stat
- person som går klokt og smidig fram, særlig i forhandlinger
Eksempel
- han er ingen diplomat