Bokmålsordboka
diplom
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et diplom | diplomet | diplomdiplomer | diplomadiplomene |
Opphav
fra gresk ‘noe dobbelt sammenlagt’, av diploos ‘dobbelt’Betydning og bruk
- dokument fra middelalderen, særlig med rettslig innhold
- dokument som utstedes som bevis for rettighet, tittel, eksamen, utmerkelse
Eksempel
- alle som var med i skirennet, fikk diplom;
- hun mottok et diplom som bevis på at studiene var over