Artikkelside

Bokmålsordboka

immunitet

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en immunitetimmunitetenimmuniteterimmunitetene

Betydning og bruk

  1. det å være uimottakelig for smitte;
    det å være immun
    Eksempel
    • befolkningen mangler immunitet mot dette viruset
  2. i jus: fritak fra ansvar eller straff for utenlandsk diplomat og (i visse tilfeller) innenlandsk parlamentsmedlem
    Eksempel
    • immunitet mot straffeforfølgelse;
    • diplomatisk immunitet;
    • parlamentarisk immunitet