Розширений пошук

176 результатів

Словник букмола 176 oppslagsord

bryte

дієслово

Походження

norrønt brjóta

Значення та вживання

  1. få til å briste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite løs;
    Приклад
    • bryte en bit av brødet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Приклад
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: komme som brenninger (2
    Приклад
    • bølgene bryter mot land;
    • sjøen brøt over skjærene
  4. Приклад
    • moloen bryter bølgene
  5. drive med bryting (3)
    Приклад
    • han skal bryte i 85-kilosklassen
  6. få til å avvike fra noe
    Приклад
    • linsen bryter lysstrålene
  7. få noe til å stanse;
    gjøre slutt på noe
    Приклад
    • bryte med det bestående;
    • bryte tausheten;
    • bryte en telefonsamtale;
    • favoritten brøt løpet
  8. la være å oppfylle eller etterkomme
    Приклад
    • bryte helgefreden;
    • bryte et løfte;
    • bryte loven;
    • bryte en avtale;
    • hun har brutt en regel
  9. Приклад
    • bryte koden

Фіксовані вирази

  • bryte av
    • knekke eller brekke av
      • bryte av en kvist
    • avbryte
      • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
  • bryte fram
    komme til syne
    • dagen var i ferd med å bryte fram
  • bryte gjennom
    • komme fram;
      bli synlig
      • sola var i ferd med å bryte gjennom skylaget
    • slå igjennom;
      bli berømt
      • han brøt gjennom med særegne sanger
  • bryte håndbak
    utføre styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • hun brøt inn i samtalen
  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • bryte med
    • se bort fra;
      ignorere
      • bryte med god forvaltningspraksis
    • slutte å ha forbindelse med noe eller noen;
      avslutte et vennskap eller kjærlighetsforhold
      • han valgte å bryte med gjengmiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • de hadde brutt ned gjerdet
    • løse opp
      • bryte ned fett
    • svekke, ødelegge
      • bryte ned motstanden
  • bryte opp
    • åpne med makt
      • bryte opp en dør
    • dra av sted
      • han brøt opp fra hjembygda
  • bryte over tvert
    brått avslutte noe og dra
    • han brøt over tvert med familien
  • bryte på
    snakke (et språk) med aksent
    • han brøt på amerikansk
  • bryte sammen
    • gå i stykker;
      briste
      • tribunen brøt sammen under vekten
    • uttrykke sterke følelser
      • hun brøt sammen i latter
    • bli avbrutt
      • forhandlingen har brutt sammen;
      • all kommunikasjon brøt sammen under uværet
  • bryte seg fram
    trenge seg fram med makt
    • bryte seg fram i det politiske landskapet
  • bryte seg gjennom
    trenge gjennom
    • bryte seg gjennom politisperringer
  • bryte seg inn
    ta seg ulovlig inn ved å ødelegge lås eller lignende
    • bryte seg inn i leiligheten
  • bryte ut
    • gi uttrykk for følelser
      • de brøt ut i latter
    • bli synlig;
      gjøre seg gjeldende
      • eksemen bryter ut;
      • det brøt ut streik
    • komme seg ut av
      • bryte ut av ekteskapet

sprenge

дієслово

Походження

norrønt sprengja, opprinnelig ‘få til å springe’

Значення та вживання

  1. få til å eksplodere eller springe i stykker
    Приклад
    • de sprengte en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • vi sprenger ut en tunnel;
    • naboen har sprengt vekk fjell
  2. bryte (opp)
    Приклад
    • sprenge en låst dør;
    • han sprenger lenkene
  3. Приклад
    • koalisjonen ble sprengt
  4. ødelegge ved overanstrengelse
    Приклад
    • hun ønsker ikke å sprenge stemmen når hun synger
  5. overskride, overbelaste
    Приклад
    • sprenge et budsjett;
    • alle hoteller er sprengt
  6. presse, trenge
    Приклад
    • sprenge seg forbi;
    • gråten sprengte i brystet
  7. ri eller kjøre fort
    Приклад
    • hun kaster seg på hesten og sprenger i vei
  8. salte;
    Приклад
    • sprenge fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengt torsk
  9. brukt som etterledd i sammensetninger: som har et stenk av

Фіксовані вирази

  • sprenge seg
    overanstrenge seg
    • han akter ikke å sprenge seg ved å sykle i høyt tempo

utkople, utkoble

дієслово

Значення та вживання

bryte forbindelsen (i);
kople ut
Приклад
  • strømmen ble utkoplet

en ond/vond sirkel

Значення та вживання

det at to eller flere uheldige forhold, symptomer eller lignende forverrer hverandre;
Se: sirkel
Приклад
  • manglende tilbud førte de unge inn i en ond sirkel;
  • du må bryte den vonde sirkelen

sirkel

іменник чоловічий

Походження

av latin sirkulus ‘liten ring’, av circus ‘krets’

Значення та вживання

  1. krum, lukket linje der alle punkter ligger like langt fra sentrum
    Приклад
    • tegne en sirkel
  2. plan figur som begrenses av en sirkel (1)
    Приклад
    • flatevidden til en sirkel er lik kvadratet av radiusen multiplisert med 3,14
  3. ring av personer eller gjenstander;
    Приклад
    • de stod i en sirkel
  4. gruppe personer som hører sammen ut fra arbeidsområde, interesser eller lignende;
    Приклад
    • ferdes i de høyere sirkler

Фіксовані вирази

  • en ond/vond sirkel
    det at to eller flere uheldige forhold, symptomer eller lignende forverrer hverandre
    • manglende tilbud førte de unge inn i en ond sirkel;
    • du må bryte den vonde sirkelen

utbryterkonge

іменник чоловічий

Значення та вживання

person som er en mester i å bryte seg ut fra fengsler eller lignende;
jamfør utbryter (1)

utbryte

дієслово

Значення та вживання

  1. plutselig si eller rope
    Приклад
    • hurra! utbrøt forsamlingen
  2. plutselig oppstå;
    Приклад
    • det utbrøt brann i natt

utbrudd, utbrott

іменник середній

Походження

av utbryte

Значення та вживання

  1. plutselig og voldsom start, framvekst eller lignende av noe
    Приклад
    • utbruddet av omgangssyke;
    • vulkanen hadde utbrudd i forrige uke
  2. det at en hvilende sykdom som herpes eller eksem gir symptomer som utslett, sår eller lignende
  3. i sykkelritt eller løp: det å (forsøke å) bryte ut fra en gruppe;
    Приклад
    • tre av løperne forsøkte seg på et utbrudd
  4. plutselig følelsesuttrykk;
    brå ytring;
    Приклад
    • komme med et rasende utbrudd

latter

іменник чоловічий

Походження

norrønt hlátr; samme opprinnelse som le (3

Значення та вживання

  1. det å le
    Приклад
    • bryte ut i latter;
    • han brast ut i latter;
    • en kald, hånlig latter;
    • veksle mellom latter og gråt;
    • en god latter forlenger livet;
    • latteren runget gjennom salen;
    • latteren sitter løst
  2. noe som en ler av
    Приклад
    • han var til latter

Фіксовані вирази

  • gjøre seg til latter
    dumme seg ut
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger

bryte løs

Значення та вживання

begynne plutselig og voldsomt;
Se: bryte, løs
Приклад
  • uværet brøt løs