Bokmålsordboka
frike
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å frike | friker | frika | har frika | frik! |
| friket | har friket | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| frika + іменник | frika + іменник | den/det frika + іменник | frika + іменник | frikende |
| friket + іменник | friket + іменник | den/det frikede + іменник | frikede + іменник | |
| den/det frikete + іменник | frikete + іменник | |||
Значення та вживання
miste kontrollen;
bli veldig opprørt
Приклад
- hun friket fullstendig da hun fikk negativt svar
Фіксовані вирази
- frike ut
- miste kontrollen;
bli veldig opprørt- han friket ut og løp og gjemte seg
- bryte med konvensjonene;
jamfør utfriket- etter ungdomsskolen friket hun helt ut