Розширений пошук

22 результатів

Словник букмола 22 oppslagsord

stødig

прикметник

Походження

norrønt stǫðugr; av stad

Значення та вживання

  1. som ikke vakler eller velter;
    Приклад
    • gjerdet var stødig og godt;
    • en bred og mye stødigere kajakk
  2. forutsigbar i væremåte og handlemåte;
    Приклад
    • en stødig kar;
    • en stødig og trygg sjåfør
    • brukt som adverb:
      • kjøre stødig og sikkert
  3. som har jevn kurs eller retning;
    bent fram, stø (3, 4)
    Приклад
    • en stødig kurs
    • brukt som adverb:
      • kursen går stødig mot nord
  4. uten påfallende avbrudd eller skift;
    rolig, jevn (4)
    Приклад
    • vinden var frisk og stødig

urolig

прикметник

Значення та вживання

  1. som stadig flytter på seg
    Приклад
    • ha et urolig blikk
    • brukt som adverb:
      • sitte urolig
  2. som forstyrrer og bråker
    Приклад
    • urolige elever
  3. som ikke faller til ro eller holder seg stabil;
    skiftende, ustadig, ustabil
    Приклад
    • urolige værforhold;
    • urolig sjø;
    • urolig søvn;
    • ha en urolig natt
  4. preget av ufred og konflikt
    Приклад
    • urolige politiske forhold;
    • et urolig hjørne av verden
  5. som føler angst eller usikkerhet;
    Приклад
    • bli urolig over en sykdom;
    • være urolig for framtiden

ustabil

прикметник

Значення та вживання

som ikke holder seg fast og stabil;
skiftende, ustadig, upålitelig
Приклад
  • ustabilt vær;
  • ustabile forhold;
  • et ustabilt fotballag;
  • ustabil arbeidskraft

veletablert

прикметник

Значення та вживання

  1. som har en trygg og stabil posisjon;
    Приклад
    • en veletablert kunstner;
    • veletablerte organisasjoner
  2. som er allment godkjent, praktisert eller kjent;
    Приклад
    • i tråd med veletablerte tradisjoner;
    • en veletablert sannhet

instabil

прикметник

Походження

jamfør in- og stabil

Значення та вживання

ikke eller lite stabil;

utflating

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

  1. det at noe blir mer flatt eller vannrett
  2. i overført betydning: det at en utvikling (av pris, folketall, temperatur og lignende) ikke lenger øker eller avtar, men holder seg stabil
    Приклад
    • utflating av temperaturene;
    • utflatingen av eksporten

stabil likevekt

Значення та вживання

i fysikk: likevekt der støttepunktet ligger rett over tyngdepunktet;
til forskjell fra labil likevekt;
Se: stabil

stabilitet

іменник чоловічий

Значення та вживання

det å være stabil;
fasthet, støhet
Приклад
  • et samfunn i stabilitet

stabilisere

дієслово

Походження

gjennom fransk; fra latin

Значення та вживання

gjøre (mer) stabil eller stø
Приклад
  • stabilisere en valuta;
  • situasjonen har stabilisert seg

stabilisator

іменник чоловічий

Вимова

stabilisaˊtor eller  i flertall: stabilisaˊtorer eller stabilisatoˊrer

Походження

av stabilisere

Значення та вживання

  1. apparat eller innretning som holder en bevegelig gjenstand mer stabil eller i ro
    Приклад
    • mange passasjerskip har stabilisatorer;
    • kameraet har innebygd stabilisator
  2. tilsetningsstoff som skal hindre uønskede kjemiske eller fysiske endringer
  3. noe eller noen som gjør noe mer stabilt eller rolig
    Приклад
    • valutaen var en viktig stabilisator