Розширений пошук

15 результатів

Словник букмола 15 oppslagsord

uskap

іменник середній

Походження

norrønt úskap ‘uriktig måte, ondskap’

Значення та вживання

uegnet form

mørke 1, mørker

іменник середній

Походження

norrønt myrkr

Значення та вживання

  1. mørk tilstand;
    mangel på lys;
    Приклад
    • mørket kommer tidlig i november;
    • de famlet seg fram i mørke
  2. tilstand med uvitenhet;
    mangel på opplysning
    Приклад
    • de levde i åndelig mørke
  3. (virkefelt for) ondskap;
    i bibelspråk: virkelighet uten Gud
    Приклад
    • vandre i mørke;
    • mørkets makt;
    • mørkets gjerninger;
    • bli utstøtt i det ytterste mørke

Фіксовані вирази

  • egyptisk mørke
    dypt mørke som en ikke klarer å trenge gjennom
  • i mørket er alle katter grå
    i mørket er alle forskjeller visket ut
  • mørkets fyrste
    djevelen

tarvelighet

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

  1. det å ha det fattigslig
    Приклад
    • leve i tarvelighet
  2. det å være sjofel
    Приклад
    • rendyrke ondskap og tarvelighet

vondskap

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. lyst til å gjøre andre vondt;
    Приклад
    • være full av vondskap og sadisme
  2. noe som er til plage;
    pine, verk
    Приклад
    • nordvesten kom med hagl og annen vondskap

nykke 1

іменник чоловічий або середній

Походження

fra tysk eller lavtysk ‘ondskap, plutselig støt’

Значення та вживання

forskrudd idé;
Приклад
  • vi må plukke av henne disse nykkene;
  • han er full av nykker

inkarnere

дієслово

Походження

fra latin incarnare, av in- og caro ‘kjøtt’; jamfør in-

Значення та вживання

  1. Приклад
    • inkarnere hat og ondskap
    • brukt som adjektiv
      • den inkarnerte ondskap
  2. om guddom: framstå som menneske
    • brukt som adjektiv
      • den inkarnerte Kristus

kannibalisme

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. det å spise mennesker
  2. det at dyr av samme art eter hverandre
  3. umenneskelig ondskap

personifisere

дієслово

Походження

gjennom tysk, fra fransk; fra latin , av persona ‘person’ og -ficere ‘gjøre’

Значення та вживання

  1. la noe livløst, upersonlig eller abstrakt få menneskelige trekk
    Приклад
    • naturkreftene var personifisert i fortellingen
    • brukt som adjektiv:
      • han er den personifiserte ondskap

ondskap

іменник чоловічий

Значення та вживання

det å ønske andre motgang eller smerte
Приклад
  • det var gjort av ren ondskap

ondskapsfull

прикметник

Значення та вживання

full av ondskap
Приклад
  • et ondskapsfullt smil