Bokmålsordboka
tussmørke
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tussmørke | tussmørket | tussmørker | tussmørkatussmørkene |
Opphav
jamfør engelsk twilight og, tysk Zwielicht ‘halvmørke, skumring’, av tuss eller beslektet med tve- og tvi-; tuss-Betydning og bruk
særlig om skumring: dunkel belysning, halvmørke