Розширений пошук

1586 результатів

Словник букмола 802 oppslagsord

ville 2

дієслово

Походження

norrønt vilja

Значення та вживання

  1. brukt som selvstendig verb: ha lyst til;
    ønske
    Приклад
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • hun ville at du skal komme;
    • jeg vil hjem;
    • gjør som du vil;
    • nå vil jeg ikke mer;
    • jeg har villet dette lenge
    • brukt som adjektiv:
      • en villet fornærmelse;
      • dette er villet politikk
  2. brukt som selvstendig verb: ha til hensikt;
    forsøke å oppnå
    Приклад
    • hvor vil du med dette?
    • jeg vet ikke hva de vil oss;
    • hva vil dere her?
    • det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
  3. ha lyst til eller på;
    ønske
    Приклад
    • de verken kunne eller ville hjelpe oss;
    • vil dere ha litt kaffe?
    • jeg vil vite hvor du har vært;
    • nå vil jeg gå og legge meg;
    • hun vil gjøre det skikkelig;
    • når vil du møtes?
    • vi vil gjerne komme på besøk snart
  4. brukt om framtid: komme til å (1)
    Приклад
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det;
    • han vil klare seg helt fint;
    • det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
  5. brukt om tenkte tilfeller:
    Приклад
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du ha gjort?
    • hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb;
    • hva ville de tro om de så oss nå?
    • det ville vært trist om du ikke var der;
    • om hun bare ville elske meg tilbake!
  6. Приклад
    • steinen ville ikke rikke seg;
    • klokka vil ikke gå lenger;
    • det vil seg ikke for dem
  7. brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
    Приклад
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • ja, det vil jeg tro;
    • du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?

uvillig

прикметник

Значення та вживання

som ikke vil;
som setter seg imot;
Приклад
  • være uvillig til noe;
  • de stilte seg ikke uvillige til forslaget;
  • forsøke å ri på en uvillig hest

uvegerlig

прислівник

Походження

etter tysk unweigerlich, av vegre, opprinnelig ‘som en ikke kan vegre seg mot’

Значення та вживання

som en klar og nødvendig følge;
Приклад
  • kvaliteten vil uvegerlig synke når alle får mer å gjøre;
  • utryddelse av visse dyrearter vil uvegerlig forstyrre balansen i naturen

voksengenerasjon

іменник чоловічий

Значення та вживання

generasjon (2) som på et gitt tidspunkt utgjør den voksne befolkningen
Приклад
  • den nåværende voksengenerasjonen vokste ikke opp med dataspill;
  • neste voksengenerasjon vil få mindre i pensjon

varmfront

іменник чоловічий

Значення та вживання

front (4) som beveger seg slik at varmluft fortrenger kaldluft
Приклад
  • varmfronten gir mildvær vestafjells i helgen;
  • meteorologene varsler om en ny varmfront som vil gi mye nedbør i neste uke

quodlibet

іменник середній

Вимова

kvådˊdlibet

Походження

fra latin ‘hva en vil, hva som helst’

Значення та вживання

musikalsk potpurri (1)

spade

іменник чоловічий

Походження

norrønt (jarn)spaði; fra lavtysk

Значення та вживання

  1. redskap med blad (2) og skaft (1) til å måke og grave med
    Приклад
    • grave ut tomta med hakke og spade
  2. det som går på en spade (1)
    Приклад
    • en spade sand
  3. redskap med blad (2) og skaft (1) som ligner en spade (1)

Фіксовані вирази

  • kalle en spade for en spade
    nevne noe ved dets rette navn
  • sette/stikke spaden i jorda
    begynne byggingen av noe
    • nå setter de spaden i jorda for det neste byggetrinnet;
    • det vil ta år før vi kan stikke spaden i jorda

sette/stikke spaden i jorda

Значення та вживання

begynne byggingen av noe;
Se: spade
Приклад
  • nå setter de spaden i jorda for det neste byggetrinnet;
  • det vil ta år før vi kan stikke spaden i jorda

dit hen

прислівник

Значення та вживання

  1. i den retning, på den måte;
    Приклад
    • patruljen vurderte det dit hen at førerkortet måtte inndras;
    • uttalelsene hennes kan tolkes dit hen at hun ikke vil stille til leder
  2. til det punkt;
    til det stadiet
    Приклад
    • vi er ennå ikke kommet dit hen i oppussingen at vi kan invitere gjester

smal

прикметник

Походження

norrønt smalr ‘liten’

Значення та вживання

  1. med liten utstrekning i bredden;
    Приклад
    • en smal passasje;
    • komme inn på en smalere vei;
    • krysse elva der den er på sitt smaleste
  2. spinkel, tynn
    Приклад
    • være smal om livet
  3. som vender seg til et lite publikum
    Приклад
    • smale bøker;
    • han karakteriseres som en smal forfatter

Фіксовані вирази

  • den smale sti
    et vanskelig eller strengt regime
    • en bør unngå pizza om en vil følge den smale sti;
    • hun slipper å sone om hun holder seg på den smale sti;
    • han valgte den smale sti som kunstner
  • en smal sak
    noe som er lett å ordne

Словник нюношка 784 oppslagsord

vilje 2

vilja

дієслово
розділений інфінітив: vilja

Походження

norrønt vilja

Значення та вживання

  1. brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til;
    ynskje, ha hug til
    Приклад
    • ho veit ikkje kva ho vil;
    • dei vil at eg skal kome;
    • eg vil heim no;
    • dei ville helst på hytta i ferien;
    • gjer som du vil;
    • no vil eg ikkje meir;
    • eg har vilja dette lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det var vilja verk;
      • vilja drap
  2. brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål;
    prøve på
    Приклад
    • kva vil du med dette?
    • eg vil deg ikkje vondt;
    • kva vil de her?
    • det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
  3. ha lyst til eller på;
    ha hug til, ynskje
    Приклад
    • eg korkje kan eller vil hjelpe deg;
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • vil du ha litt kaffi?
    • eg vil klare det sjølv;
    • når vil du ha besøk?
    • dei vil hjelpe oss med flyttinga
  4. brukt om framtid: kome til å
    Приклад
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det;
    • ho vil klare seg heilt fint på eiga hand;
    • det vil ikkje bli noko problem, trur eg
  5. brukt om tenkte tilfelle:
    Приклад
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du gjort?
    • var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det;
    • kva ville folk tru om dei såg oss no?
    • berre han ville ringje tilbake snart!
  6. Приклад
    • bilen ville ikkje rikke seg;
    • klokka vil ikkje gå lenger;
    • det vil seg ikkje for dei
  7. brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
    Приклад
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • eg vil tippe at heimelaget vinn

uvegerleg

прислівник

Походження

etter tysk unweigerlich; av vegre opphavleg ‘som ein ikkje kan vegre seg mot’

Значення та вживання

som ei klar følgje;
Приклад
  • kvaliteten vil uvegerleg bli dårlegare når alle får dårlegare tid;
  • inflasjonen fører uvegerleg til meir arbeidsløyse

vaksengenerasjon

іменник чоловічий

Значення та вживання

generasjon (2) som på eit gjeve tidspunkt er den vaksne folkesetnaden
Приклад
  • vaksengenerasjonen skjønar ikkje dei unge;
  • problemet vil bli arva av neste vaksengenerasjon

uvillig, uviljug

прикметник

Значення та вживання

som ikkje vil;
som set seg imot;
Приклад
  • vere uvillig til å ta vervet;
  • han gjorde det uvillig;
  • hanskast med uvillige barn

utyske

іменник середній

Походження

frå dansk

Значення та вживання

  1. vond, stygg og skremmande skapning;
    Приклад
    • ho fekk eit utyske av ein fisk på kroken
  2. brukt som skjellsord om ein fæl person eller eit fælt dyr
    Приклад
    • eg vil ikkje sjå deg, ditt utyske!

tape 2

tapa

дієслово
розділений інфінітив: tapa

Походження

norrønt tapa

Значення та вживання

  1. lide tap;
    miste
    Приклад
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Приклад
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Фіксовані вирази

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia

presens

іменник середній

Походження

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Значення та вживання

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Фіксовані вирази

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    1. infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    2. brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

verbtid

іменник жіночий

Значення та вживання

tidfesting av ei hending i fortid, notid eller framtid slik ho går fram av forma til verbet i ei setning;
Приклад
  • forfattaren leikar med verbtidene;
  • eg vil tilrå å skrive teksten i ei anna verbtid

byrom

іменник середній

Значення та вживання

offentleg plass i byen
Приклад
  • skape liv og aktivitet i byrommet;
  • kommunen vil lage gode byrom der folk trivst

våge 2

våga

дієслово

Походження

norrønt vága; frå lågtysk

Значення та вживання

  1. setje på spel;
    Приклад
    • våge livet for å kome dei til hjelp
  2. Приклад
    • våge seg opp på mønet;
    • ingen våga protestere;
    • eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr;
    • dei våga ikkje heilt å tru på det;
    • korleis vågar du?
  3. bruke som innsats (2);
    Приклад
    • ho våga 100 kr;
    • eg skal våge om så mykje du vil

Фіксовані вирази

  • det får våge seg
    det får gå som det vil;
    det får stå si prøve
    • det får våge seg om ikkje alt går etter planen
  • våge seg
    ha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning;
    driste seg
    • ho vågar seg inn i det mørke rommet;
    • etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet
  • våge seg til
    vere freidig nok til;
    ha mot til;
    driste seg til
    • ho våga seg til å spørje om lov;
    • dei vågar seg til å le