Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

verneplikt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(plikt til å gjøre) militærtjeneste
Eksempel
  • allmenn verneplikt

verneskatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. før: skatt for menn som var fritatt for personlig verneplikt
  2. ekstraskatt til forsvarsformål

vernepliktig

adjektiv

Betydning og bruk

som har verneplikt
Eksempel
  • vernepliktig ungdom

Faste uttrykk

  • vernepliktig befal
    befal som er tjenestepliktig i krig, men som bare gjør kortere, periodevis tjeneste i fredstid;
    til forskjell fra yrkesbefal

grunnutdanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

grunnutdannelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grunnleggende eller elementær utdanning innenfor et fagområde
Eksempel
  • grunnutdanningen som blir tilbudt, er for dårlig;
  • allmenn verneplikt medfører at svært mange får en militær grunnutdanning

uttjent

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • apparatet var nå uttjent
  2. som har vart fastsatt tid
    Eksempel
    • etter uttjent verneplikt

alminnelig

adjektiv

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt almenniligr, av almennr ‘allmenn’

Betydning og bruk

  1. som gjelder alle;
    Eksempel
    • alminnelig stemmerett, verneplikt, dannelse
  2. utbredt, vanlig, ordinær
    Eksempel
    • et alminnelig navn;
    • et ganske alminnelig menneske;
    • slikt er ikke alminnelig
    • som adverb:
      • han var mer enn alminnelig blid

allmenn

adjektiv

Opphav

norrønt almennr, påvirket av tysk (all)gemein ‘felles for alt, alle’

Betydning og bruk

  1. felles for alle, som gjelder alle
    Eksempel
    • allmenn stemmerett;
    • allmenn verneplikt
  2. som gjelder (hele) samfunnet;
    Eksempel
    • saken har allmenn interesse;
    • et allment gode;
    • lovbrudd skal påtales av allmenne hensyn
    • som adverb:
      • det er allment kjent
  3. Eksempel
    • det er en allmenn oppfatning;
    • han kom med noen allmenne betraktninger
  4. som gjelder uten unntak;
    Eksempel
    • allmenne sannheter;
    • en hellig, allmenn kirke

Nynorskordboka 5 oppslagsord

verneplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(plikt til å gjere) militærteneste
Døme
  • allmenn verneplikt

verneskatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. før: særskild skatt for menn som var fritekne for personleg verneplikt
  2. ekstraskatt til forsvarsføremål

vernepliktig

adjektiv

Tyding og bruk

som har verneplikt
Døme
  • vernepliktig ungdom

Faste uttrykk

  • vernepliktig befal
    befal som er tenestepliktig i krig, men som berre gjer kortare, periodevis teneste i fredstid;
    til skilnad frå yrkesbefal

allmenn, ålmenn

adjektiv

Opphav

norrønt almennr; innverknad frå tysk (all)gemein ‘felles for alt, alle’

Tyding og bruk

  1. felles, sams for alt, alle;
    som gjeld alle
    Døme
    • allmenn verneplikt;
    • allmenn røysterett
  2. som gjeld (heile) samfunnet;
    offentleg
    Døme
    • saka har allmenn interesse;
    • det er eit allment ynske
    • brukt som adverb:
      • det er allment kjent
  3. Døme
    • det er allmenn semje om saka
  4. som gjeld utan unntak;
    universell
    Døme
    • allmenne sanningar;
    • ei heilag, allmenn kyrkje

tvungen

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av tvinge (2

Tyding og bruk

  1. lovfesta, påboden, obligatorisk; motsett frivillig (1)
    Døme
    • tvungen skulegang, verneplikt, mekling, lønsnemnd
  2. Døme
    • ein tvungen latter;
    • smile, gå, røre seg på ein tvungen måte