Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
382 treff

Bokmålsordboka 179 oppslagsord

verdi

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som verd (3

Betydning og bruk

  1. det å gjelde for så eller så mye i handel, omsetning eller bytte
    Eksempel
    • varer til en verdi av flere tusen kroner;
    • synke i verdi;
    • fast eiendom stiger i verdi
  2. om penger, gjenstander, fast eiendom:
    Eksempel
    • statsobligasjoner og andre verdier;
    • verdier for flere millioner gikk tapt
    • noe som vurderes høyt, gis høy rang
      • en omvurdering av alle verdier;
      • musikalsk, litterær verdi;
      • ha liten verdi som bevis;
      • åndelige verdier;
      • de evige verdiene i livet
  3. fag. størrelse uttrykt i et visst tall eller lignende
    Eksempel
    • en størrelse som kan anta positive og negative verdier;
    • tallverdi, noteverdi
Artikkelside

pålydende 2

adjektiv

Betydning og bruk

som verdipapir lyder på
Eksempel
  • pålydende verdi;
  • en obligasjon pålydende kr 205 000
Artikkelside

revaluere

verb

Opphav

fra engelsk, av re- og value ‘verdi’

Betydning og bruk

skrive opp verdien av myntenheten i et land;
motsatt devaluere
Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside

ring 3

adjektiv

Opphav

jamfør ringe (2

Betydning og bruk

som er lite tess;
som har liten verdi;
dårlig
Eksempel
  • et ringt husvære
Artikkelside

rimeri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vers på rim (2, 2) (uten litterær verdi)
Eksempel
  • han begikk noen rimerier i sin ungdom
Artikkelside

bruksverdi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. verdi en ting har som bruksgjenstand
  2. driftsøkonomisk verdi av et produksjonsmiddel;
    til forskjell fra salgsverdi
Artikkelside

bruttonasjonalprodukt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samlet verdi av de varene og tjenestene som er produsert i løpet av ett år i et land;
forkortet BNP
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

oppsop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. noe som er sopt opp
    Eksempel
    • til slutt fikk dyra oppsopet fra låvegolvet
  2. i overført betydning: noe med liten verdi;
    gamle rester
    Eksempel
    • boka er et oppsop av gamle nyheter;
    • han tilhørte oppsopet fra slummen
Artikkelside

Nynorskordboka 203 oppslagsord

verdi

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt verð, verde samanheng med, norrønt virði, verdi av, lågtysk werdie; av verd (4

Tyding og bruk

  1. den eigenskapen at noko gjeld for så eller så mykje i handel, omsetnad eller byte;
    pris (1, pengar
    Døme
    • huset stig i verdi;
    • kontante pengar og andre verdiar
  2. meir eller mindre nyttig, viktig eller verknadsfull eigenskap ved noko
    Døme
    • eit tiltak av stor verdi;
    • ei prøve utan verdi;
    • ha liten verdi som prov;
    • dei ævelege verdiane i livet;
    • åndelege verdiar;
    • ha musikalsk, litterær verdi
  3. i fagmål: storleik uttrykt i eit visst tal
    Døme
    • noteverdi;
    • talverdi;
    • rekne med negative verdiar
Artikkelside

pålydande 2

adjektiv

Tyding og bruk

som verdipapir lyder på
Døme
  • obligasjonar i alt pålydande kr 100 000;
  • pålydande verdi
Artikkelside

revaluere

revaluera

verb

Opphav

frå engelsk, av re- og value ‘verdi’

Tyding og bruk

skrive opp verdien av mynteininga i eit land;
motsett devaluere
Artikkelside

ring 3

adjektiv

Opphav

av lågtysk ringe

Tyding og bruk

  1. som er lite tess;
    som har liten verdi;
    dårleg
    Døme
    • eit ringt husvære;
    • ei ring gåve;
    • få ring betaling;
    • ei ring avling
  2. skral, skrøpeleg, sjukleg
    Døme
    • kjenne seg ring
  3. med låg sosial status;
    fattig, fattigsleg
    Døme
    • fødd i ringe kår;
    • etter mi ringe meining

Faste uttrykk

  • ikkje det ringaste
    ikkje det minste
  • ingen ringare enn
    sjølvaste
    • ingen ringare enn sjefen kom
Artikkelside

bruksverdi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. verdi ein ting har som bruksgjenstand
  2. driftsøkonomisk verdi av eit produksjonsmiddel;
    til skilnad frå salsverdi
Artikkelside

bruttonasjonalprodukt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

verdi av dei varene og tenestene som blir produserte i eitt år i eit land;
forkorta BNP
Artikkelside

oppsop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. noko som er sopt opp
    Døme
    • oppsop frå golvet
  2. i overført tyding: noko med liten verdi;
    gamle restar
    Døme
    • dette minner meir om eit oppsop frå arkiva enn nye songar
Artikkelside

rankingliste

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk ranking list; jamfør ranking

Tyding og bruk

liste over noko som er rangert etter kvalitet eller verdi, særleg brukt om liste over dei beste utøvarane i ei idrettsgrein
Døme
  • han har toppa rankinglista i bordtennis dei siste fem åra;
  • ei rankingliste over dei beste skulane
Artikkelside

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekkje, plass’

Tyding og bruk

  1. plassering som ein person har i eit fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Døme
    • offiserar med løytnants rang;
    • plassere gjestene etter rang
  2. plassering som noko har (i høve til noko anna av same art) ut frå kvalitet, verdi eller liknande;
    status, verdi
    Døme
    • ha rang mellom dei fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant dei aller beste i sitt slag
    • ho var ein talar av rang
  • gjere nokon rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med nokon;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjere han rangen stridig
  • ha rangen
    ha førerett
    • fotgjengarar har rangen
Artikkelside

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, lov, stas, prakt’, gjennom lågtysk, frå gammalfransk; av latin pretium ‘verdi’

Tyding og bruk

  1. pengesum ein betaler for ei vare eller ei teneste;
    verdi i pengar;
    Døme
    • prisen på brød;
    • prisane på bustader gjekk opp;
    • dei lagar eksklusive produkt og ligg høgt i pris
  2. utmerking for særleg god innsats;
    premie i konkurranse
    Døme
    • dele ut prisar i fire ulike kategoriar
  3. det å prise (3 noko eller nokon;
    ros, lovprising
    Døme
    • syngje vinens pris

Faste uttrykk

  • for ein kvar pris
    uavhengig av konsekvensane
  • ikkje for nokon pris
    slett ikkje, avgjort ikkje, på ingen måte
  • setje pris på
    verdsetje, like;
    setje høgt
  • ta prisen
    vere best;
    utmerkje seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam;
    heldigvis
    • takk og pris for at vi bur i eit demokrati;
    • takk og pris kom ho seg unna
Artikkelside
Side 1 av 21