Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
314 treff

Bokmålsordboka 156 oppslagsord

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

  1. redskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Eksempel
    • børsa er et vanlig våpen;
    • en kniv kan være et farlig våpen;
    • tillatelse til å bære våpen;
    • gripe til våpen;
    • ha mange soldater under våpen
    • i overført betydning:
      • ordet er det sterkeste våpenet hennes
  2. (del av en) forsvarsgren, våpenart
    Eksempel
    • flyvåpen, ingeniørvåpen
  3. Eksempel
    • flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • legge ned våpnene
    slutte å stride
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
Artikkelside

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med betydning ‘luft’, laget av den belgiske fysikeren og kjemikeren J.B. van Helmont, 1580–1644; i betydningen ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Betydning og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanlig trykk og temperatur)
    Eksempel
    • gasser, væsker og faste stoff;
    • luft består av en blanding av gasser
  2. brennbart luftformig stoff som blant annet blir brukt til å skaffe lys og varme
    Eksempel
    • eksport av gass;
    • brennbare gasser;
    • kondensere til flytende gass
  3. kjemisk våpen
    Eksempel
    • bruke gass mot demonstrantene
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Eksempel
    • gi gass på motoren
  5. Eksempel
    • trå på gassen

Faste uttrykk

  • bånn gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
      full gass (1)
      • sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
    • maksimal innsats, kraft eller intensitet
      • lagene gav bånn gass fra start
  • full gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy
      • kjøre for full gass;
      • gi full gass opp bakken
    • maksimal innsats, kraft eller ytelse
      • bandet gav full gass på scenen;
      • det er full gass i oljebransjen for tiden
  • gi gass
    • tråkke ned gasspedalen slik at farten øker;
      gasse (3, 3)
      • ved forbikjøring må du gi litt ekstra gass
    • sette opp tempoet, yte mer;
      gi jernet (2)
      • skøyteløperen gav gass ut av siste sving
Artikkelside

være i besittelse av

Betydning og bruk

ha, eie;
Eksempel
  • han er i besittelse av våpen
Artikkelside

skyte rechts

Betydning og bruk

støtte våpen mot høyre skulder og fyre av med høyre hånd;
Se: rechts
Artikkelside

skyte links

Betydning og bruk

støtte våpen mot venstre skulder og trekke av med venstre hånd;
jamfør linksskytter;
Se: links
Eksempel
  • han skyter links
Artikkelside

på tørre nevene

Betydning og bruk

uten våpen;
Se: neve
Eksempel
  • de slåss på tørre nevene
Artikkelside

i gevær

Betydning og bruk

med våpen;
i full beredskap;
Se: gevær
Artikkelside

blanke våpen

Betydning og bruk

Se: blank
  1. stikk- og hoggvåpen brukt i nærkamp
  2. åpne og ærlige midler
    Eksempel
    • kjempe med blanke våpen i retten
Artikkelside

legge ned våpnene

Betydning og bruk

slutte å krige, stride;
Se: våpen
Artikkelside

på tørre never

Betydning og bruk

uten våpen;
Se: tørr
Eksempel
  • de slåss på tørre never
Artikkelside

Nynorskordboka 158 oppslagsord

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpen – væpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med tydinga ‘luft’, laga av den belgiske fysikaren og kjemikaren J.B. van Helmont, 1580–1644; i tydinga ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Tyding og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanleg trykk og temperatur)
    Døme
    • gassar, væsker og faste stoff
  2. brennbart luftformig stoff som mellom anna blir brukt til å skaffe lys og varme
    Døme
    • det stig ein gass opp av jorda;
    • utvinne olje og gass;
    • kondensere til flytande gass
  3. kjemisk våpen
    Døme
    • bruke gass mot demonstrantane
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Døme
    • gje meir gass på motoren
  5. Døme
    • trø inn gassen

Faste uttrykk

  • full gass
    • full fart eller framdrift på bil eller anna køyretøy
      • han gav full gass ut av rundkøyringa;
      • setje seg på mopeden og gje full gass
    • maksimal innsats, kraft eller aktivitet
      • løparen klinte til med full gass frå starten;
      • ungane gav full gass på leikeplassen
  • gje gass
    • trø ned gasspedalen slik at farten aukar;
      gasse (3, 3)
      • ein må gje litt gass for å få bilen opp bakken
    • setje opp tempoet, yte meir;
      gje jernet (2)
      • laget gav gass i andre omgang
Artikkelside

a- 3

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for atom;
til dømes i a-bombe og a-våpen
Artikkelside

rusta til tennene

Tyding og bruk

fullt utstyrt (med våpen);
Sjå: tann
Artikkelside

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
    Døme
    • trekkje ei tann;
    • ha vondt i tanna;
    • kvite tenner;
    • ha hol i tennene;
    • smile med tennene;
    • setje tennene i noko
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag eller liknande
    Døme
    • ei sag med skarpe tenner

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner
  • føle nokon på tennene
    undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
    • duellantane følte kvarandre på tennene
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • med samanbitne tenner
    med ei viss motvilje eller bitterheit
    • seie noko med samanbitne tenner;
    • gå med på avtala med samanbitne tenner
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • setje tennene i
    • ete (2, 1)
      • setje tennene i bagetten
    • gå i gong med noko (nytt)
      • setje tennene i eit nytt prosjekt
  • skjere tenner
    • gnisse tennene mot kvarandre
      • skjere tenner som liten
    • føle motvilje eller uro over noko
      • eg skjer tenner berre av tanken
  • tennene på tørk
    brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
    • ein ungdom med tennene på tørk
  • tidas tann
    den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
    • tåle tidas tann;
    • dei er prega av tidas tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har byrja å vise tenner
  • væpna til tennene
    svært godt utstyrt eller førebudd
Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

  1. gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
    fate
    Døme
    • ta tauet;
    • ho tok hardt i guten;
    • ta boka frå bordet;
    • han tek fram koppane;
    • du må ta veska opp frå golvet
  2. fange;
    få tak i
    Døme
    • ta laksen i garn;
    • ho tok fisk på snøre;
    • dei har teke tjuven;
    • ta nokon til fange
  3. eigne til seg;
    skaffe, hente;
    krevje;
    stjele
    Døme
    • ta lærdom av noko;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut av banken;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • banken tok høg rente;
    • ta 650 kroner for turen;
    • ta lommeboka frå nokon
  4. få makt over;
    tvinge til seg;
    erobre
    Døme
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • generalane har teke makta i landet;
    • dei tok over styret;
    • ta roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne fleire gonger
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Døme
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • vi skal ta grisen i morgon
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Døme
    • nabohuset tek sola;
    • han tok luven frå konkurrentane;
    • ta blindtarmen
  7. føre inn i ein ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Døme
    • sinnet tok han;
    • gråten tek henne
  8. kome borti;
    røre, nå
    Døme
    • ikkje ta på den nymåla veggen!
    • ta seg på kneet;
    • det gjer vondt å ta på såret;
    • vatnet er for varmt å ta i;
    • ho tok varsamt på handa hans;
    • ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
    • flyet tek bakken;
    • dei tok land lengst mot nord;
    • bordet tok i veggen
  9. verke på ei overflate;
    kjennast, merkast;
    røyne
    Døme
    • høvelen tek dårleg;
    • dei nye skoa tek over rista;
    • vinden tok godt;
    • det tek i knea;
    • sjukdomen tok på han;
    • arbeidet tek på kreftene
  10. føre til eit visst resultat;
    lage
    Døme
    • ta knekken på nokon
  11. gjere ei oppgåve;
    lage;
    fotografere
    Døme
    • ta oppvasken;
    • ta ei avskrift;
    • ho tok eit bilete
  12. ha evne til å greie;
    meistre
    Døme
    • båten tek sjøen lett
  13. vinne, oppnå
    Døme
    • ta gullmedalje;
    • ta stikk
  14. bruke
    Døme
    • ta noko som mønster;
    • dei tok tida til hjelp;
    • ta noko i bruk
  15. velje mellom fleire alternativ;
    plukke ut
    Døme
    • eg tek den grå dressen;
    • han tok parti for dei svake;
    • ta nokon som vitne;
    • ta nokon i lære
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
    Døme
    • ta tran;
    • ho tek seg ein matbit
  17. Døme
    • ta temperaturen;
    • skreddaren tok mål
  18. ha ei viss utstrekning i tid eller rom
    Døme
    • det tok lang tid;
    • møblar som tek stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Døme
    • spannet tek to liter;
    • ferja kan ta 80 bilar
  20. gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
    Døme
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • han tok trappa i eitt byks;
    • ho tek båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • ta toget;
    • dei tok bussen til byen
  21. reagere eller oppfatte på ein viss måte;
    forstå, tolke
    Døme
    • han tok det bra;
    • dei tok det med fatning;
    • dei tek det tungt;
    • ta noko på alvor;
    • du tek feil;
    • ta noko bokstavleg;
    • ta nokon med det gode;
    • ho tok forklaringa raskt;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
  22. brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
    setje i verk ei viss handling
    Døme
    • ta mot til seg;
    • ta seg saman;
    • ta til vitet;
    • ta ordet;
    • ta ei avgjerd;
    • ta sjansen;
    • ta til nåde;
    • ta i eid;
    • ta ansvaret for noko;
    • ta skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta hemn;
    • ta avskil;
    • ta eksamen;
    • ta seg ein tur;
    • ta seg til noko;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
    utvikle
    Døme
    • ta form;
    • ta koking;
    • ta eld;
    • treet har teke skade av tørken;
    • ta ende
  24. brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
    Døme
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
  25. i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
    krevje ei viss form av eit tilknytt ord
    Døme
    • eit verb som tek objekt;
    • nokre verb tek dativ på tysk

Faste uttrykk

  • ta att
    • nå att;
      innhente;
      ta igjen (1)
      • dei tok meg att i bakken
    • gjere motstand;
      hemne;
      ta igjen (2)
      • han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
    • rette opp, bøte på;
      kompensere;
      ta igjen (3)
      • ta att det tapte
  • ta av
    • fjerne (frå)
      • ta av loket;
      • ho tok av kåpa;
      • lensmannen vart teken av saka
    • gje ly, gje livd;
      live (4, 1)
      • ta av for vinden
    • spakne
      • vinden tok av utover dagen
    • gå ned i vekt
      • han har teke av i det siste
    • byrje å stige kraftig;
      nå store høgder
      • salet av el-bilar har teke av
    • leggje til side;
      halde av;
      reservere
      • ta av ei vare til nokon
    • lette frå bakken
      • flyet tok av
    • vike av frå ei retning
      • dei har teke av frå hovudvegen
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    • snakke alvorleg med
      • mora tok guten for seg
    • forsyne seg godt
      • han tek for seg av godsakene
    • ha som emne;
      drøfte
      • boka tek for seg historia til menneska
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta igjen
    • nå igjen;
      innhente;
      ta att (1)
      • ho tok dei igjen i bakken
    • gjere motstand;
      hemne
      • han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
    • rette opp, bøte på;
      kompensere;
      ta att (3)
      • ta igjen for mange år med stillstand i næringa
  • ta imot
    • fange opp;
      motta
      • ho tek imot ballen;
      • ta imot helsinga
    • ynskje velkomen (og sleppe inn)
      • ta imot gjestene
    • finne seg i å få
      • han tek imot mykje kjeft
  • ta med
    • føre med seg;
      la få vere med
      • ho tok med seg sekken;
      • ta med barna til byen
    • inkludere i ein heilskap;
      ta omsyn til;
      rekne med
      • ho har teke med seg mange erfaringar
  • ta opp
    • gje plass til (på skule)
      • ta opp studentar
    • skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    • leggje fram (ei sak eller liknande);
      fremje
      • ta opp saka til drøfting;
      • ta opp problema
    • gjere opptak av lyd eller bilete
  • ta over
    • ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
      • dei skal ta over butikken
    • ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
      • ta over som finansminister
    • kome i staden for
      • asfalt tok over for grus på vegane
  • ta på
    føre med seg slit og strev;
    tære på;
    røyne
    • det tek på å drive butikk aleine
  • ta på seg
    • kle på seg
    • vere villig til å ta ansvar for
      • ta på seg ei oppgåve
  • ta seg
    bli drektig
    • hoppa tok seg
  • ta seg av
    • gjere, utføre
      • ho tok seg av førebuingane
    • ha omsorg for
      • ta seg av gamle og sjuke
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i;
    finne feste
    • han måtte ta seg for med handa
  • ta seg fram
    flytte seg framover
    • ta seg fram i ukjent lende
  • ta seg inn
    • kome seg inn
      • nokon hadde teke seg inn i bygget
    • få igjen krefter;
      samle seg
      • det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
  • ta seg opp
    • bli betre;
      rette seg
    • bli sterkare;
      auke
      • vinden tek seg opp
  • ta seg til
    (byrje å) gjere;
    gå i gang
    • kva skal eg ta meg til?
  • ta seg ut
    • drive seg til det ytste
    • arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
      synast
      • dette tek seg dårleg ut
  • ta til
    byrje
    • det tok til å mørkne
  • ta ut
    • hente ut (gode, verdi eller liknande)
      • ta ut pengar;
      • ho har teke ut ferie i juli
    • velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
      • ta ut laget
    • skaffe offentleg kunngjering om
      • ta ut separasjon;
      • ta ut tiltale
Artikkelside

væpna

adjektiv

Opphav

av væpne

Tyding og bruk

  1. som er utstyrt med våpen
    Døme
    • væpna vakter
  2. som er prega av våpenbruk
    Døme
    • ein væpna konflikt;
    • væpna revolusjon

Faste uttrykk

  • væpna til tennene
    svært godt utstyrt eller førebudd
Artikkelside

rechts

adjektiv

Uttale

rekjts

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. høgre, høgrehands;
    motsett links (1)
    Døme
    • ei skrue med rechts gjenge
  2. brukt som adverb: mot høgre eller med høgre hand
    Døme
    • gå rechts

Faste uttrykk

  • skyte rechts
    støtte våpen mot høgre skulder og fyre av med høgre hand
Artikkelside

links

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. venstre, venstrehands;
    motsett rechts (1)
    Døme
    • ein skrue med links gjenge
  2. brukt som adverb: mot venstre eller med venstre hand
    Døme
    • mutteren går links;
    • ho boksar links

Faste uttrykk

  • skyte links
    støtte våpen mot venstre skulder og fyre av med venstre hand;
    jamfør linksskyttar
    • han skyt links
Artikkelside
Side 1 av 16