Nynorskordboka
smugle
smugla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smuglaå smugle | smuglar | smugla | har smugla | smugl!smugla!smugle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| smugla + substantiv | smugla + substantiv | den/det smugla + substantiv | smugla + substantiv | smuglande |
Opphav
frå lågtysk; samanheng med smygeTyding og bruk
- innføre eller utføre tollpliktige eller forbodne varer eller menneske ulovlig
Døme
- smugle sprit og sigarettar;
- dei smugla inn våpen;
- smugle flyktningar over grensa
- liste, lure
Døme
- smugle inn eit tillegg i kontrakten