Bokmålsordboka
fyr 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en fyr | fyren | fyrer | fyrene |
Opphav
norrønt fýrr, fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Feuer; jamfør engelsk fireBetydning og bruk
Eksempel
- sette fyr på;
- har du fyr?
Eksempel
- arbeide i fyren
Eksempel
- fyren er i utstand
Faste uttrykk
- gi fyrfyre av våpen
- i fyr og flamme
- i full fyr;
overtent- bilen stod i fyr og flamme
- sterkt oppglødd
- de var i fyr og flamme over seieren
- ta fyrbegynne å brenne