Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 92 oppslagsord

utover, ut over

preposisjon

Betydning og bruk

mot, over omgivelsene
Eksempel
- spre seg ut over hele landet
- som adverb:
  elva flommet utover
fra det indre mot det ytre
Eksempel
- seile ut over fjorden
- som adverb:
  svømme utover mot holmen
om tid: framover, på ett eller flere senere tidspunkt
Eksempel
- regnbyger ut over dagen;
- det kom mye snø ut over vinteren
ut fra noe og nedover
Eksempel
- falle ut over en skrent;
- fjellet hang ut over gården
- som adverb:
  fjellet hang utover
lenger enn, mer enn
Eksempel
- tiltak ut over det vanlige;
- ut over fristen

Artikkelside

sekstiår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form flertall: alder fra og med 60 til og med 69 i en persons liv
Eksempel
- moren er i sekstiårene;
- et norsk ektepar i 60-årene
i bestemt form flertall: årene fra og med 60 til og med 69 i et århundre
Eksempel
- fra krigen og utover i femti- og sekstiårene;
- Beatles var det største bandet i 60-årene

Artikkelside

slå ut

Betydning og bruk

Se: slå

knuse eller ødelegge med et kraftig slag
Eksempel
- slå ut en vindusrute;
- han slo ut en tann
vinne over;
konkurrere ut
Eksempel
- bli slått ut i en turnering;
- japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
sette ut av spill
Eksempel
- være helt slått ut av varmen
gjøre en brå bevegelse utover
Eksempel
- slå ut med armene;
- fuglen har slått ut vingene
gi positivt resultat på test eller prøve
Eksempel
- promilletesten slo ut
få en bestemt virkning;
føre til
Eksempel
- dette vil slå ut i høyere priser
brått komme fram og vise seg
Eksempel
- eksemet slo ut;
- frustrasjon som slår ut i sinne
tømme ut væske eller masse
Eksempel
- slå ut vaskevannet
om dør, vindu og lignende: svinge utover
Eksempel
- dører som slår ut

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ha kraftig virkning
Eksempel
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig
slå feil
mislykkes
analysen har slått feil
slå fra seg
- forsvare seg
  laget kan virkelig slå fra seg
- slutte å tenke på
  den tanken kan du bare slå fra deg
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
  lynet slo ned i hytta
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
- straffe;
  bekjempe
  politiet slår ned på kriminalitet
- redusere
  vi måtte slå ned på utgiftene
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- åpne
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg;
  slå seg fordervet
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsiden
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet
- om dør, vindu og lignende: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

ivrig i tjenesten

Betydning og bruk

som anstrenger seg utover det normale for å gjøre en god jobb;

Se: tjeneste

Eksempel

politibetjenten var litt vel ivrig i tjenesten

Artikkelside

tjeneste

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þjónusta

Betydning og bruk

handling som er til hjelp for noen;
hjelp (1), bistand
Eksempel
- gjøre noen en tjeneste;
- kan jeg be om en tjeneste?
det å ha stilling på en arbeidsplass;
arbeid (2), virke (1, 1)
Eksempel
- søke tjeneste;
- få permisjon etter endt tjeneste;
- pensjonere seg etter lang og tro tjeneste;
- melde seg til tjeneste på et sykehus
- - militærtjeneste
  - prestetjeneste
  - siviltjeneste
  - vakttjeneste
gren innenfor statsapparat eller større institusjon
Eksempel
- statens diplomatiske tjenester
- - bedriftshelsetjeneste
  - etterretningstjeneste
  - kommunehelsetjeneste
  - sikkerhetstjeneste
kortord for militærtjeneste;
jamfør førstegangstjeneste
Eksempel
- gjøre tjeneste i marinen
behandling (1), arbeid (1) eller vare (1 som en institusjon, etat eller et firma tilbyr
Eksempel
- selge sine tjenester;
- sikre høy kvalitet på offentlige tjenester;
- tilby en bred vifte av tjenester
det å jobbe eller handle til gagn for noe eller noen
Eksempel
- være til tjeneste for andre;
- et liv i miljøets tjeneste
dataprogram som utfører bestemte oppgaver;
jamfør strømmetjeneste
Eksempel
- en nettbasert tjeneste;
- lansere en ny tjeneste for fildeling

Faste uttrykk

gjøre tjeneste som
fungere som
skolebygningen gjorde tjeneste som pensjonat
hemmelig tjeneste
etterretningstjeneste
de amerikanske hemmelige tjenester
ivrig i tjenesten
som anstrenger seg utover det normale for å gjøre en god jobb
politibetjenten var litt vel ivrig i tjenesten
stå til tjeneste
stå til disposisjon for å hjelpe til
jeg står til tjeneste om det skulle være noe
være i tjeneste hos
arbeide for
være i tjeneste hos kongen

Artikkelside

sove frampå

Betydning og bruk

sove litt utover vanlig tid;

Se: frampå

Artikkelside

friske på

Betydning og bruk

om vind: tilta i styrke;

øke;

Se: friske

Eksempel

vinden frisket på utover kvelden

Artikkelside

bre seg

Betydning og bruk

Se: bre

gradvis dekke et større område
Eksempel
- byen har fortsatt å bre seg utover
vokse i omfang;
spre seg
Eksempel
- en oppfatning som brer seg;
- frykten og panikken bredte seg;
- ryktene brer seg

Artikkelside

omgå loven

Betydning og bruk

sette seg utover loven uten direkte å bryte den;

Se: omgå

Artikkelside

Nynorskordboka 106 oppslagsord

utover

preposisjon

Tyding og bruk

ut over, mellom anna

ut på oversida av
Døme
- falle utover kanten;
- fjellet heng utover
vidare ut i området for;
lenger ut mot eller på eller i;
som adverb: mot omgjevnadene
Døme
- rette handa utover (kateteret);
- vende utover (landskapet);
- sjå utover (fjorden);
- breie seg utover (landet);
- renne utover (golvet);
- reise utover fjorden;
- utover vegen
framover (i tid)
Døme
- utover kvelden og natta;
- no ei tid utover
lenger enn
Døme
- gå utover alle grenser;
- utover fristen;
- tiltak utover det vanlege

Artikkelside

sekstiår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bunden form fleirtal: alder frå og med 60 til og med 69 i livet til ein person
Døme
- mora er i sekstiåra;
- eit norsk ektepar i 60-åra
i bunden form fleirtal: åra frå og med 60 til og med 69 i eit hundreår
Døme
- frå krigen og utover i femti- og sekstiåra;
- Beatles var det største bandet i 60-åra

Artikkelside

segle, sigle 3

segla, sigla

verb

Opphav

norrønt sigla

Tyding og bruk

kome seg fram eller flytte seg med hjelp av segl og vind;
navigere (1);
frakte eller reise med seglskip eller anna fartøy
Døme
- skuta segler godt;
- skipet seglde forbi;
- vi seglde utover fjorden;
- dei segler etter landemerke;
- segle langs heile kysten;
- skuta kom seglande inn fjorden
vere regelmessig (i rute) på sjøen
Døme
- båten seglde på Sør-Amerika;
- han seglde i fem år som stuert
drive eller flyte med vind og straum
Døme
- stokken segler nedover elva
fare glidande eller svivande gjennom lufta;
flyte på vengene, sveve (1)
Døme
- ørna seglde høgt oppe på himmelen;
- luftballongen segler over åkrane;
- ballen kom seglande rett gjennom vindauget
ake (2), skli
Døme
- han ramla og seglde heile bakken ned på bakenden;
- bilen segler ut i grøfta;
- ølglaset seglde nedover bardisken
gå;
skri (1)
Døme
- frua seglde inn døra;
- kome seglande
falle (2), kantre;
sjangle (1)
Døme
- segle over ende;
- han seglde over dørstokken
drive eller røre seg lett og uanstrengt frå ein ting til ein annan
Døme
- han seglde gjennom eksamenane;
- ho segler gjennom livet

Faste uttrykk

segle akterut
ikkje halde følgje med;
falle eller liggje etter;
bli akterutsegla (2)
laget segler akterut på tabellen;
gruppa seglde akterut i lønskampen
segle i medvind
ha medgang
segle inn
tene på fraktinntekter
handelsflåten seglde inn store summar
segle opp
ha framgang;
bli (meir) kjend og populær
ho segler opp som ein heit kandidat til leiarvervet
segle sin eigen sjø
overlate til seg sjølv

Artikkelside

slå ut

Tyding og bruk

Sjå: slå

knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
Døme
- slå ut ei rute;
- ho fekk slått ut ei tann
vinne over;
konkurrere ut
Døme
- slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
Døme
- vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
Døme
- slå ut med armane
gje positivt resultat på test eller prøve
Døme
- promilletesten slo ut
få ei viss verknad;
føre til
Døme
- auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
Døme
- sjukdomen har slått ut igjen;
- striden slo ut
tøme ut væske eller masse
Døme
- slå ut mjølka
om dør, vindauge og liknande: svinge utover
Døme
- dører som slår ut

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
  klubben slo frå seg i finalen
- gje opp tanken på
  dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
  lynet slo ned i nærleiken
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
- straffe;
  kjempe mot
  skulen slo hardt ned på mobbing
- redusere
  sjåføren slo ned på farten
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- opne
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjere slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka
- om dør, vindauge og liknande: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

ivrig i tenesta

Tyding og bruk

som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb;

Sjå: teneste

Døme

sjåføren blei for ivrig i tenesta

Artikkelside

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

handling som er til hjelp;
beine (1
Døme
- gjere nokon ei teneste;
- be om ei teneste
det å ha stilling på ein arbeidsplass;
arbeid (2), stilling (5)
Døme
- møte til teneste;
- melde seg til teneste;
- slutte i aktiv teneste;
- pensjonere seg etter lang og trufast teneste
- - militærteneste
  - presteteneste
  - sivilteneste
grein innanfor statsapparat eller større institusjon
Døme
- jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
- - bedriftshelseteneste
  - etterretningsteneste
  - kommunehelseteneste
kortord for militærteneste;
jamfør førstegongsteneste
Døme
- gjere teneste i marinen
behandling (1), arbeid (1), eller vare (1 som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
Døme
- selje tenestene sine;
- sikre gode offentlege tenester;
- ha forskjellige tenester innan oppussing
det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
Døme
- vere til teneste for andre;
- eit liv i teneste for idretten
dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver;
jamfør strøymeteneste
Døme
- lansere ei ny teneste for nettbank;
- refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste

Faste uttrykk

gjere teneste som
fungere som, gjere nytte som
ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
hemmeleg teneste
etterretningsteneste
dei hemmelege tenestene i Noreg
ivrig i tenesta
som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
sjåføren blei for ivrig i tenesta
stå til teneste
stå til rådvelde for å hjelpe til
mora stod alltid til teneste for dottera si
vere i teneste hos
ha plass, tilsetjing hos nokon
vere i teneste hos biskopen

Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
fate
Døme
- ta tauet;
- ho tok hardt i guten;
- ta boka frå bordet;
- han tek fram koppane;
- du må ta veska opp frå golvet
fange;
få tak i
Døme
- ta laksen i garn;
- ho tok fisk på snøre;
- dei har teke tjuven;
- ta nokon til fange
eigne til seg;
skaffe, hente;
krevje;
stjele
Døme
- ta lærdom av noko;
- ta heim varer;
- ta pengar ut av banken;
- kvar skal ho ta pengar frå?
- sitatet er teke frå Snorre;
- dei tok inn mykje i inngangspengar;
- banken tok høg rente;
- ta 650 kroner for turen;
- ta lommeboka frå nokon
få makt over;
tvinge til seg;
erobre
Døme
- ta ei festning;
- ta noko med vald;
- generalane har teke makta i landet;
- dei tok over styret;
- ta roret;
- faen ta deg!
- han tok henne fleire gonger
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Døme
- eg skal ta deg kraftig;
- den store ville ta den vesle;
- bjørnen tek lam;
- vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne;
fjerne
Døme
- nabohuset tek sola;
- han tok luven frå konkurrentane;
- ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand;
overmanne, gripe
Døme
- sinnet tok han;
- gråten tek henne
kome borti;
røre, nå
Døme
- ikkje ta på den nymåla veggen!
- ta seg på kneet;
- det gjer vondt å ta på såret;
- vatnet er for varmt å ta i;
- ho tok varsamt på handa hans;
- ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
- flyet tek bakken;
- dei tok land lengst mot nord;
- bordet tok i veggen
verke på ei overflate;
kjennast, merkast;
røyne
Døme
- høvelen tek dårleg;
- dei nye skoa tek over rista;
- vinden tok godt;
- det tek i knea;
- sjukdomen tok på han;
- arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat;
lage
Døme
- ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve;
lage;
fotografere
Døme
- ta oppvasken;
- ta ei avskrift;
- ho tok eit bilete
ha evne til å greie;
meistre
Døme
- båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
- ta gullmedalje;
- ta stikk
bruke
Døme
- ta noko som mønster;
- dei tok tida til hjelp;
- ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ;
plukke ut
Døme
- eg tek den grå dressen;
- han tok parti for dei svake;
- ta nokon som vitne;
- ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
Døme
- ta tran;
- ho tek seg ein matbit
måle (1, 1)
Døme
- ta temperaturen;
- skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
- det tok lang tid;
- møblar som tek stor plass
ha plass til;
romme
Døme
- spannet tek to liter;
- ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
- ta til venstre;
- ta heim;
- ta seg fram;
- han tok trappa i eitt byks;
- ho tek båten inn til bryggja;
- ta los om bord;
- ta toget;
- dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte;
forstå, tolke
Døme
- han tok det bra;
- dei tok det med fatning;
- dei tek det tungt;
- ta noko på alvor;
- du tek feil;
- ta noko bokstavleg;
- ta nokon med det gode;
- ho tok forklaringa raskt;
- dei tok han for ein annan;
- kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
setje i verk ei viss handling
Døme
- ta mot til seg;
- ta seg saman;
- ta til vitet;
- ta ordet;
- ta ei avgjerd;
- ta sjansen;
- ta til nåde;
- ta i eid;
- ta ansvaret for noko;
- ta skulda for noko;
- ta vågnaden med noko;
- ta hemn;
- ta avskil;
- ta eksamen;
- ta seg ein tur;
- ta seg til noko;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
utvikle
Døme
- ta form;
- ta koking;
- ta eld;
- treet har teke skade av tørken;
- ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
- ta og gå heim!
- ho tok og hoppa ned
i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
- eit verb som tek objekt;
- nokre verb tek dativ på tysk

Faste uttrykk

ta att
- nå att;
  innhente;
  ta igjen (1)
  dei tok meg att i bakken
- gjere motstand;
  hemne;
  ta igjen (2)
  han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta igjen (3)
  ta att det tapte
ta av
- fjerne (frå)
  ta av loket;
  ho tok av kåpa;
  lensmannen vart teken av saka
- gje ly, gje livd;
  live (4, 1)
  ta av for vinden
- spakne
  vinden tok av utover dagen
- gå ned i vekt
  han har teke av i det siste
- byrje å stige kraftig;
  nå store høgder
  salet av el-bilar har teke av
- leggje til side;
  halde av;
  reservere
  ta av ei vare til nokon
- lette frå bakken
  flyet tok av
- vike av frå ei retning
  dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterlikne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorleg med
  mora tok guten for seg
- forsyne seg godt
  han tek for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente;
  ta att (1)
  ho tok dei igjen i bakken
- gjere motstand;
  hemne
  han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta att (3)
  ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
- fange opp;
  motta
  ho tek imot ballen;
  ta imot helsinga
- ynskje velkomen (og sleppe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tek imot mykje kjeft
ta med
- føre med seg;
  la få vere med
  ho tok med seg sekken;
  ta med barna til byen
- inkludere i ein heilskap;
  ta omsyn til;
  rekne med
  ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
- gje plass til (på skule)
  ta opp studentar
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- leggje fram (ei sak eller liknande);
  fremje
  ta opp saka til drøfting;
  ta opp problema
- gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
- ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
  dei skal ta over butikken
- ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
  ta over som finansminister
- kome i staden for
  asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev;
tære på;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
- kle på seg
- vere villig til å ta ansvar for
  ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
- gjere, utføre
  ho tok seg av førebuingane
- ha omsorg for
  ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
- kome seg inn
  nokon hadde teke seg inn i bygget
- få igjen krefter;
  samle seg
  det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
- bli betre;
  rette seg
- bli sterkare;
  auke
  vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
- drive seg til det ytste
- arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
  synast
  dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller liknande)
  ta ut pengar;
  ho har teke ut ferie i juli
- velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
  ta ut laget
- skaffe offentleg kunngjering om
  ta ut separasjon;
  ta ut tiltale

Artikkelside

senke seg

Tyding og bruk

Sjå: senke

røre seg nedover
Døme
- brystkassa heva og senka seg med pusten
breie seg utover
Døme
- mørkeret senka seg over landskapet;
- julefreden hadde endeleg senka seg

Artikkelside

senke

senka

verb

Opphav

frå dansk; same opphav som søkkje

Tyding og bruk

få til å søkke (2, 1);
søkkje
Døme
- senke ein båt
fire ned
Døme
- dei senka flagget til halv stong
bøye (3, 1) eller rette nedover
Døme
- du må senke hovudet for å kome gjennom døra;
- han senka blikket da ho såg på han
setje ned;
gjere lågare;
lægje (2
Døme
- landet senkar skattane;
- dei nye opptaksreglane senka nivået på studentane;
- ho senka stemma så ingen andre skulle høyre kva ho sa

Faste uttrykk

senke seg
- røre seg nedover
  brystkassa heva og senka seg med pusten
- breie seg utover
  mørkeret senka seg over landskapet;
  julefreden hadde endeleg senka seg
senke skuldrene
slappe av
no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene

Artikkelside

Side 1 av 11

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 92 oppslagsord

utover, ut over

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

sekstiår

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

slå ut

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ivrig i tjenesten

Betydning og bruk

Eksempel

tjeneste

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sove frampå

Betydning og bruk

friske på

Betydning og bruk

Eksempel

bre seg

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

omgå loven

Betydning og bruk

Nynorskordboka 106 oppslagsord

utover

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

sekstiår

Tyding og bruk

Døme

Døme

slå 2

segle, sigle 3

slå 2